Uten en eneste etterprøvbar beregning fastholder forskerne Magne Mogstad, Torfinn Harding og Ole-Andreas Elvik Næss (MHN) i DN 1. november at det er en verdi i det å bevare opptjent egenkapital i et aksjeselskap.
I fjor hevdet de tre at «En riking som skal kjøpe bolig til 50 millioner kroner, kan ta ut 74 millioner i utbytte fra selskapet sitt, betale 24 millioner i skatt og finansiere boligen med resten. Men en kjapp tur i banken kan kutte skatteregningen med 17 millioner kroner».
De kalte det sågar et smutthull i det norske skattesystemet – en oppsiktsvekkende uriktig uttalelse fra forskerne (kronikken «Tett smutthullet utbytteskatt» i DN 18. august i fjor).
Om SVs skatteforslag går gjennom, er forskernes «riking» i mellomtiden blitt 27 prosent fattigere.
Mogstad, Harding og Næss har deretter i brev til skattelovutvalget hevdet at det er verdifullt å vente med å fastsette utbytte til man kjenner neste års skattesats. Med årets statsbudsjett er muligheten eliminert.
Nå, i tredje runde, hevder de at det simpelthen er verdifullt med en usikker, fremtidig utbytteskattesats.
Da må vi beskrive utbytteskattesatsens usikkerhet. Anta først at satsen kan endres én gang, for deretter å bli der, opp eller ned like mye med samme sannsynlighet. Går satsen opp, faller verdien av opptjent egenkapital på eiers hånd like mye som den stiger om den går ned. Ingen verdi der, altså.
La oss så tenke oss at utbyttesatsen varierer tilfeldig over tid, nærmest som en aksjekurs. La oss også, for å isolere fritaks- og aksjonærmodellen, tenke oss at selskapet er eiers eneste eiendel. Mens eier håper på redusert skattesats, må han finansiere formuesskatt og privat konsum ved banklån, med sikkerhet i aksjene.
Mens lånet vokser, vil banken kreve at selskapets midler plasseres trygt, med lavere avkastning enn renten på eiers lån.
Utbytteskatten må betydelig ned, nært i tid, for at det skal lønne seg å vente. Og selv om satsen går ned, må eier vurdere om den skal enda lenger ned.
Å hevde at det ligger en opsjonsverdi i å lånefinansiere privat konsum i påvente av fremtidig fall i utbytteskattesatsen, er som å hevde at det ligger en opsjonsverdi i å lånefinansiere kjøp av aksjer.
Økte skattesatser har dessuten en tendens til å sette seg fast. I 2015 var utbytteskatten 27 prosent. SV foreslår 50 prosent.
Ved å ta ut pengene, forsvinner både formuesskatt på ubetalt utbytteskatt og lånerente, og man får skjermingsrente på investeringer. Venterenten er negativ.
Å sammenligne med arveavgift når satsen er null, er misvisende, fordi risikoen da ikke lenger er symmetrisk. Å sidestille banklån med lån fra eget selskap er primært pinlig for forskerne. Finansdepartementets struping var fornuftig. De som lånte penger av eget selskap, har uansett tapt på grunn av økt utbytteskatt.
Så hvorfor består opptjent egenkapital i norske aksjeselskaper?
Rent bortsett fra at kapitalen kan være nødvendig for selskapet, kan det finnes tilleggsforklaringer:
- Eier kan ha så høy finansiell selvtillit at han mener én krone investert er mer verd enn én krone. Da kan det være rasjonelt å bevare pengene i selskapet.
- Eier kan ved ektepakt ha særeie på aksjeselskapet, mens familieformuen er felleseie. Slikt er ofte et krav i nyetablerte selskaper for å unngå omsetning av aksjer ved skilsmisser. Det kan være greit å anse selskapet som sparebøssen, adskilt fra det private konsum.
- Hvis investeringsbeløpets størrelse påvirker forventet avkastning, kan det være rasjonelt å bevare midler i selskapet.
- Å ikke betale skatt kan gi nytteverdi, om ikke økonomisk verdi. I Kapitals 400-liste blir norske kapitalisters formue rangert. Da er det bedre å ha en stor ubeskattet egenkapital enn en mindre, ferdig beskattet egenkapital.
- Eier kan også leve i den villfarelse at det å utsette utbytteskatten har en rentes-rente-verdi.
- De fleste eiere planlegger nok ikke for emigrasjon, men denne opsjonens verdi øker både med nivået på og usikkerheten i utbytteskattesatsen. Slik sett bidrar den til å disiplinere skattekåte politikere fra å ødelegge konkurranseevnen til norsk næringsliv.
Jeg har tillit til at regjeringens skattelovutvalg ser gjennom forskernes spillfekterier.
Utbytteskatten må betydelig ned, nært i tid, for at det skal lønne seg å vente
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.