DNs faste finansspaltister lar oss ta del i god innsikt med høy kvalitet. Da jeg leste Trym Riksen fra Gabler sin spalte om sparing og bærekraft 16. mars ble jeg imidlertid skuffet. Her leser jeg manglende kunnskap om et sentralt område for finansmarkedene, sparing og investering, og spesielt hvordan vi bør jobbe med ESG – altså miljø («environment»), sosiale forhold («social») og eierskap («governance»).
Bærekraftig finans er et viktig vilkår for bærekraftig utvikling og vår felles evne til langsiktig verdiskaping. Dette må skje innen en rekke områder der analysene hjelper oss å identifisere områder der vi har stor påvirkningskraft og kan bidra til en positiv samfunnsutvikling.
I Riksens innlegg blandes regionallokering, aktiv forvaltning, kostnader, fond og pensjonsprodukter sammen. I tillegg benytter han en egen beregnet ESG-score basert på flere ulike eksterne kilder. I hans tilnærming handler bærekraftig finans tilsynelatende om å maksimere en slik ESG-score.
Han fremstiller dette som at alt kan summeres i ett tall. Vi mener han bommer i sin analyse.
Det er flere forhold å ta tak i, men jeg velger likevel å avgrense min kommentar til hvordan vi i DNB tenker rundt bærekraftig investering og kapitalforvaltning. Dette er viktig for å forstå hvordan dette bringes videre i utforming av forvaltningsprodukter for våre kunder.
Trym Riksen har analysert vårt pensjonsprodukt Neste Generasjon. Vi mener kunnskap om hvordan dette ble utviklet og hva det er ment å påvirke, kan fungere som et godt eksempel på bærekraftig finans.
En ESG-score skal på en enkel måte si noe overordnet om et selskaps risikoeksponering og risikohåndtering. Som så ofte med enkle indikatorer, ligger djevelen i detaljene. Hvert selskap tilordnes en score både for E, S og G. Likeledes er det under hver av disse kategoriene igjen en rekke egenskaper som også vektes sammen.
Resultatet er at vektlegging av ulike egenskaper betyr like mye for samlet score som hvor gode selskapene er på de enkelte områdene. Da er det heller ikke overraskende at det er tilnærmet null sammenheng mellom hvilke selskaper som scorer høyt eller lavt hos de ulike leverandørene av slike score.
Ved å bruke ESG-score slik Riksen gjør, så har en rett og slett outsourcet vurderingen av den relative betydningen av ulike ESG-faktorer. Når en i tillegg bruker snittet av flere leverandører, er det veldig uklart hva som måles. Det er faktisk nærliggende å kalle det støy.
I DNB har vi arbeidet med ESG i en årrekke, og dette er en integrert del av vår kapitalforvaltning. Vi snakker da ikke bare om en overordnet ESG-score, men også hvordan denne er beregnet. En ESG-score er derfor ikke en konklusjon, men ett første signal om hvordan et selskap er eksponert mot og håndterer risiko knytte til ulike faktorer innen E, S og G.
Høy ESG-score alene er ikke nok til å si hvor bærekraftig et selskap er. For å si noe om dette må man gjøre tilleggsvurderinger.
Riksen har i sin spalte trukket frem Neste Generasjon som et eksempel på et dyrt aksjefond som gir lite bærekraft for pengene. Begge deler er feil. Neste Generasjon er ikke et fond, men et pensjonsprodukt utviklet for tjenestepensjon. De ansatte betaler ingenting selv, og bedriften hvor den ansatte jobber betaler i tråd med bedriftens avtale med DNB. I fondsmarkedet har vi lansert DNB Klimaindeks fond med forvaltningshonorar på 0,20 prosent.
Neste Generasjon er utviklet i samarbeid med flere av våre kunder, der vi har anvendt våre analyser til å hjelpe dem med en pensjonssparing tilpasset deres ambisjoner for en bærekraftig fremtid. Dette kommer også klart frem i måten profilen er markedsført. I tillegg til å følge DNBs standard for ansvarlige investeringer, er dette pensjonssparing med lave klimagassutslipp, uten alkohol, våpen og gambling, og med ambisjoner om å påvirke gjennom eierskapsutøvelse.
Selv om vi måler og har oversikt over selskapenes og porteføljenes gjennomsnittlige ESG-score, har det aldri vært en målsetning å maksimere ESG-score, slik Riksen legger opp til. Vi gjør aktive vurderinger av de relevante ESG-faktorene som ligger bak scoren på det enkelte selskap.
Riksen bommer derfor når han mener at bærekraftig finans handler om å maksimere en eksternt rapportert ESG-score. Ekstern rating innen ESG kan, på samme måte som rating innen kreditt, aldri erstatte et godt forvalterhåndverk.
… tilnærmet null sammenheng mellom hvilke selskaper som scorer høyt eller lavt hos de ulike leverandørene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.