Forbrukslånsbankene har hittil klart å holde kundene sine fra hverandre, og debatten har i stor grad dreid seg om myndighetenes regulering, individets ansvar og enkeltsaker. Nå senest med forslag om at forbrukerne som ikke tåler tilgang til forbrukslån, selv skal reservere seg for å slippe å få lån de ikke kan betjene.

Det som mangler, er en debatt rundt hvilke konsekvenser aktørenes systematiske utnyttelse av svakheter i regulering og system skal få.

Forbrukerne er rammet av kombinasjonen av offensiv markedsføring, svake kontrollrutiner og aggressiv inkassoprosess. Kanskje er tiden kommet for Forbrukerrådet til å ta et kollektivt oppgjør med aktørene som har bidratt til å ødelegge livene for så mange og som har tjent mest på myndighetenes unnfallenhet.

Så lenge bankene klarer å holde arbeidsmåten sin skjult, vil det ikke bli noen større endring i bransjen. Dette har bankene klart fordi betalingsproblemer er noe som er sterkt belastet med skam.

Det mangler ikke eksempler på grove feil og unnlatelser i kredittvurdering og oppfølging. Enkelte av aktørene finner stadig nye veier rundt reguleringer, og tall fra Gjeldsregisteret viser at gjelden for de mest utsatte har fortsatt å øke etter at det ble innført.

Utfordringen er at selv om det har vært mest lønnsomt å yte lån til de som kan betale, så har det i for mange tilfeller også vært lønnsomt å gi lån der betalingsevnen var svak. Det blir et samfunnsproblem når vi som banker ser at vi tjener mindre hvis vi kontrollerer mer, og at vi i kredittvurderingen legger avgjørende vekt på hva vi kan få igjen ved å selge kravet på kunden dersom kunden misligholder.

Da ender vi med å tjene penger også på kunder som sannsynligvis ikke kan gjøre opp for seg, og vi bryter tilliten vi har som finansinstitusjoner.

Enkelte aktører har til og med brukt manglende kontroll av opplysninger som et fortrinn i jakten på å tjene litt mer på de aller mest utsatte. Dette i full visshet om at de ved å kontrollere mer, ville tjent mindre, men også reddet flere fra å påta seg gjeld de vanskelig kan betale. Unnskyldningen har vært at vi venter på at staten skal rydde opp med et gjeldsregister, men selv før det var på plass var det mulig å stoppe mange lån med enkle kontroller mot selvangivelse og lønnsdokumentasjon.

Spareområdet er et område hvor det har vært stor oppmerksom om forbrukerrettigheter. Forbrukerrådet har kjørt frem gruppesøksmål og prinsipielle avgjørelser knyttet til bankenes ansvar. Disse avgjørelsene har vært med på å forme bankbransjen og skape en debatt om maktbalanse mellom forbrukere og banker.

Forbrukslånskundene har ikke opplevd samme støtte i folkemening og i mediene. De som har tatt opp lån de ikke burde fått, har i mange tilfeller endt med en ødelagt økonomi og år med bekymringer. Vi bør innse at ikke all gjeld og alle omkostninger er forbrukernes egen skyld, slik at vi kan bevege oss fra å diskutere enkeltsaker til et nødvendig oppgjør med et feilet system.

Vi i BN Bank har forsøkt å være ryddig, med gode kontroller, og vi trakk oss ut av markedet for nye forbrukslån etter at vi mistet troen på at forbrukslån var en god løsning for forbrukerne.

Samtidig ser vi behovet for at kunder som sliter med gjeld, kan finne uavhengig hjelp og støtte i møtet med oss og andre kreditorer. Derfor har vi valgt å betale for våre kunders tilgang til et uavhengig gjeldsombud. Ombudet vil basert på sin erfaring kunne utfordre både oss og kundenes andre kreditorer, og veilede kundene i rettigheter og muligheter til også å få bankene til å ta sitt ansvar.

Endre Jo Reite
Endre Jo Reite

Vi skjønner hvor små kundene kan føle seg i møtet med oss, og er ikke redd for å betale prisen for de feilene også vi kan ha gjort.

Forbrukerrådet bør gå i bresjen for et oppgjør med en usunn forretningsmodell hos bransjens verstinger og bidra til at ikke forbrukerne sitter igjen med hele regningen for bankers grådighet og manglende kontroller.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.