Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler og fast skribent i DN, svarte 24. november på mitt innlegg om barrierene som finansbransjen må forsere for å lykkes med sitt klimaarbeid. Han reiser et relevant spørsmål om finansbransjen i det hele tatt kan bidra til å løse klimautfordringene uten omfattende innblanding fra myndigheter.
Det er ingen tvil om at både nasjonale og internasjonale myndigheter må kjenne sin besøkelsestid og stramme inn spillereglene for finansbransjen. Riksen har helt rett i at politikere trolig aldri har hatt et større spillerom for å gjøre nettopp det. Stadig større deler av bransjen roper etter nye rammer.
Politikk er et veldig langsomt dyr, og når dyret omsider våkner, er det stor fare for at det skjer med panikk.
Paniske myndigheter er det siste finansbransjen ønsker seg.
Det gjelder særlig institusjonelle investorer som KLP og andre pensjonsforvaltere, som har betydelig lengre horisont enn neste kvartalsrapportering eller neste valg. Vi er bekymret for at myndighetene kommer i en situasjon der de tyr til nærmest planøkonomiske tiltak for å stagge en utvikling de burde ha tatt tak i for lenge siden.
Når Riksen påpeker at finansbransjen normalt skyr standardisering som kan true avkastningen, glemmer han et enda viktigere aspekt. For er det én ting finansbransjen bør hate mer enn noen form for standardisering, så er det risiko vi ikke klarer å håndtere. Den finansielle risikoen knyttet til galopperende klimaendringer, og myndigheters paniske respons til klimaendringene, er uakseptabelt stor.
I en tid der myndighetene sitter på hendene, samtidig som finansaktører med klimaengasjement løper i ulike retninger, er bransjen rett og slett tjent med å enes om spillereglene og komme myndighetene i forkjøpet.
Å få finansbransjen til å enes om en standard kommer ikke til å bli lett, men det i seg selv er ikke diskvalifiserende for å prøve. Det handler ikke om godhjertethet, men om rasjonalitet.
For oss handler det ikke om at politikere skal sette bort vanskelige beslutninger, de må uansett på banen.
Når de gjør det, er vi forhåpentlig godt forberedt. På mellomlang sikt skal alle KLPs investeringer være i tråd med Parisavtalen. Det er over 900 milliarder kroner i dag. Det er en start. Gjør Oljefondet det samme, er det over 13.000 milliarder. Da har vi plutselig kommet godt i gang.
Kanskje vil det vise seg at det Riksen trodde var placebo, faktisk var medisin likevel.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.