Forvalteren av Oljefondet, Nbim, ber igjen om lov til å få investere direkte i unoterte aksjeselskaper («private equity», eller PE). Den samfunnsmessig positive verdien av å tilby selskaper nødvendig kapital og profesjonell ledelse, er udiskutabel. Dette gjelder især under den vanskelige oppstartsfasen (som «venture capital»-fond fokuserer på), men også for mer modne selskaper som trenger betydelig restrukturering for å være lønnsomme (som er fokuset for «buyout»-fond).
Tilgangen til risikovillig kapital og profesjonell ledelse øker sannsynligheten for at selskapene overlever.
Det debatten gjelder, er imidlertid hvorvidt Oljefondet burde utvide sin egen investeringsstrategi til å omfatte PE. For å forstå dette, må man forstå den fundamentale forskjellen mellom det å tilby direkte investeringer i selskaper, børsnoterte eller ikke, og det vi kan kalle «passive sparefond» av typen Oljefondet, hvor den grunnleggende målsetningen er å sikre fondets verdi for fremtidige generasjoner.
På den ene siden dreier PE-investeringer seg om å identifisere og dyrke frem et levedyktig næringsliv. Problemet her er at når selskapets aksjer ikke omsettes i et marked, er det heller ingen markedspris PE-fondet kan forholde seg til før det velger å investere.
Dermed må PE-fondet selv utvikle de grunnleggende kunnskapene om både næringer og selskapsstyring som skal til før fondet kan forvente å lykkes med PE-investeringen.
Den kunnskapen er det kun et fåtall fondsforvaltere som har vist seg å ha, og den er derfor svært dyr å anskaffe.
Passive sparefond derimot, som jo Oljefondet er et fremragende eksempel på, ønsker å spare formuen mest mulig effektivt, altså til lavest mulig forvaltningskostnad, og uten å måtte ta uforholdsmessig stor risiko. Formuen plasseres derfor i en bred portefølje (indeks) av børsnoterte verdipapirer, som dermed vokser i verdi med markedets egen risikopremie.
Finansforskningen viser at for Oljefondet dominerer denne verdiveksten alternative fondsstrategier, medregnet forvaltningskostnader.
Fordelen ved Oljefondets indekseringsstrategi er mange og åpenbare. Ta bare det faktum at aktiv børshandel resulterer i at aksjeprisene i seg selv gir fondet tilstrekkelig informasjon til å sette sammen en optimal portefølje av selskaper.
For passive investorer, som Oljefondet, er denne verdifulle informasjonen helt gratis. Den oppstår gjennom millioner av transaksjoner mellom aktive investorer.
Aktive investorer er uenige seg imellom om hvorvidt markedsprisene er riktige, og de inngår veddemål som nødvendigvis er rene nullsumspill mellom kjøper og selger. Passive investorer, som Oljefondet, kan dermed sitte tilbakelent og kostnadsfritt nyte fordelen av at aktive investorer tar hele kostnaden ved å fremskaffe effisiente markedspriser.
Videre, mens investeringer i PE-fond ikke uten videre kan oppskaleres, har Oljefondet investert i kun cirka 9000 av de mer enn 40.000 børsnoterte selskapene i verdens aksjemarkeder. Oljefondet velger stort sett de mest likvide av disse aksjene. Men det betyr også at dersom fondet vil oppskalere sine investeringer på en mest mulig effisient måte, er det to veier å gå før man retter blikket mot PE:
- Be politikerne om at de øker grensen for hvor stor andel av fondet som kan være investert i aksjer fra dagens 70 prosent.
- Inkludere flere noterte aksjer i aksjeindeksen.
Begge alternativene er fullt mulige, og langt billigere og mer effektive, enn å gå veien om dyre og illikvide PE-investeringer. Forskning viser også at Oljefondet kan, om det vil, replisere mye av den forventede avkastningen til PE-fondene ved å holde en belånt portefølje av relativt små, børsnoterte selskaper som vokser langsomt (altså har lav børsverdi sammenlignet med bokført verdi). Denne repliseringsstrategien dominerer også direkte PE-investeringer, fordi den jo benytter seg av de likvide («effisiente») markedsprisene, og ikke de langt mer usikre prisene på unoterte aksjer.
Til slutt et tankekors: Siden direkte PE-investeringer dreier seg om å gjøre private selskaper mer konkurransedyktige, hvorfor skal Oljefondet gi norske selskapers mulige konkurrenter i utlandet denne fordelen?
Det jo da mer naturlig å bruke noe av oljeformuen på norske, private selskaper og norsk infrastruktur. Denne problemstillingen er blitt enda viktigere, i og med at norske skatteregler har redusert verdien kraftig av norsk privat eierskap, relativt til utlendinger.
Uansett er dette en problemstilling som ikke er relevant for Oljefondet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.