Det ville være synd om vi bygget for få vindparker eller utviklet for få «grønne» teknologier. Så enkelt er svaret på spørsmålene vi har kunnet lese om i DN i det siste, om «faktorfond», om aktiv forvaltning og om grønne investeringer.

Vi ønsker for eksempel epler. Hvis de som har epletrær tjener veldig godt, så har vi plantet for få. Hvis et normalår gir markedsavkastningen, da har samfunnet riktig antall trær.

Gunnar S. Eskeland
Gunnar S. Eskeland (Foto: Marit Hommedal)

La oss nå si at vi rangerer mulige vindkraftområder fra veldig gode til de som har lav forventet lønnsomhet, av miljøhensyn eller andre grunner. Hvis vi bygger få vindfarmer, får vi da høy lønnsomhet, mens litt fler kan gi oss markedsavkastningen, fem prosent per år. Bygger vi enda fler, får vi null avlønning til kapitalen, og burde brukt de siste millionene på noe annet.

En slik avkastningsprofil, som er fallende med antall realiserte prosjekter, kommer vi neppe utenom.

Høy lønnsomhet tilsier altså at samfunnet har investert for lite. Vi går glipp av «god» vind. Hvis grønne prosjekter gir normal lønnsomhet, så får det grønne skiftet passende mye kapital og vekst, i henhold til forventede priser og politikk.

Ser vi på aksjer og bransjer med merkelapper som ESG – miljø, sosiale hensyn og god selskapsstyring – så har noen grønne selskap historisk gjort det fantastisk godt på børsen. For eksempel har Scatec Solar, NEL og Tesla doblet seg i verdi flere ganger de siste årene.

Denne prisøkningen kan ha gjenspeilet overraskelser som tilsa at disse selskapene vil tjene mer enn tidligere forventet. Sjokkene kan ha vært teknologiske eller politiske: Solkraft, hydrogen og elbiler ser nå mer lovende ut enn de gjorde før. Selskapenes fremtid er dermed lysere.

En slik reprising av et selskap eller en eplegård kan være helt betydningsløs – eller veldig viktig for samfunnet. Betydningsløs er den hvis selskapene og gårdene får større verdi, men ikke har utvidelsesmuligheter. Viktig er den hvis ekspansjon hjelpes av prisøkningen. Altså hvis eplebonden, når eplegården hennes har økt i verdi, får banklån eller flere partnere, og planter fler trær enn hun – og verden – ellers kunne eller ville.

Kanskje er det som har skjedd at Scatec Solar, NEL og Tesla nå får gjennomføre fler av sine utvidelser og prosjekter. Og at disse nå forventes å gi markedsavkastningen. I så fall er det fantastisk: Verden er hverken tungnem eller konservativ. Det siste treet i NELs nyplantingsprogram er helt alminnelig lønnsomt.

Hvis verden er nokså effektiv – effisient kalles slikt finansmarkedet – så reprises selskap kontinuerlig, med all tilgjengelig informasjon. Dessuten får lovende selskap, teknologier og mennesker det å «leke med» som utsikter, disiplin og tillit tilsier. Mindre lovende selskap kutter i prosjekter og vedlikehold fordi de får høyere utbyttekrav.

Noen vil tenke at ESG-selskaper gir investor høy avkastning fremover også, altså at de fortsatt er underpriset og underinvestert. Det er jo synd hvis de får rett, for da er samfunnet underinvestert. Men kan slike «fritenkende» investorer være med på å rette opp slike verdensfeil?

Diskusjonen om aktiv forvaltning og faktorstrategier, også i Oljefondet, tar inn over seg dette spørsmålet. Hva lærer vi av historien, hvis faktorstrategier som «verdiselskaper», «mellomstore», eller «fornybar» har vist seg lønnsomme?

Hvis du tenker at slike funn i kurshistorikken har verdi fremover, så bør du ha godt fotfeste. Du er ganske alene, blant flinke folk. Du risikerer mye, særlig hvis det er mange som deg.

En antatt høy lønnsomhet for ESG må balanseres, som en hver aksjepåstand, mot at selskapets muligheter kan være fullt ut gjenspeilet i dagens priser og i selskapenes kapitaltilgang.

Så kan det hende vi investerer med hjertet også – noe vi vil eie, noe vil vi gjøre. «Effisiens» tilsier at det kan du få til, men det vil koste deg noe. ESG merkes nå som et voksende trykk både i reguleringer og i viktige investormiljøer: fra Bank of England og EU, i pensjonsfond – og Oljefondet. Aktive investorer må lese bevegelsene i dette fremtidstrykket. Disse tjenestene får du billig som passiv indeksinvestor.

Noen vil kanskje utover dette ønske å være aktivt investert i ESG. Men hvis du representerer mange eller viktige ønsker eller innsikter, så kan aktive og snevre profittmaksimerende investorer har regnet med deg allerede.

Dine investeringer kan altså være gjort før du forstår deg selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.