Som rådgiver i eventbransjen har jeg vært vitne til en svært positiv utvikling det siste tiåret. Ledere tar nå i langt større grad publikum på alvor. De legger tid og ressurser i å utvikle høykvalitetsinnhold når de skal på scenen. Tiden er nesten over da ledere kom med en 40-siders PowerPoint på en USB-penn i pausen før de skulle på. Vår oppgave var å få det opp på skjermen og sikre lyd i mikrofonen.

Pål Mathisen
Pål Mathisen

Oppmerksomheten har flyttet seg fra ledernes verbale behov til hodene og hjertene til menneskene i salen. For mennesker drives av både fornuft og følelser. Ikke på noe tidspunkt klarer vi å snakke til bare ett av disse aspektene.

Et godt sammensatt faglig innhold klarer å balansere fakta og følelser, humor og alvor. Det får publikum til å lytte, og budskap til å feste seg.

Så hva har dette med finansbransjen å gjøre? Jo, da koronaen slo inn over landet i mars 2020 ble det midlertidig kroken på døren for eventbransjen, og med mye fritid på hendene bestemte jeg meg for å bruke den til å investere noen sparepenger i aksjemarkedet.

I søken etter informasjon så jeg gjennom en rekke webcasts med års- og kvartalspresentasjoner. Da så jeg at det var ganske dårlig stilt med kvaliteten på presentasjonene rundt omkring i de mange selskap.

Det var mye teksttunge slides og detaljerte grafer, noe som ofte egner seg bedre i et dokument enn i en presentasjon. Flere av sendingene var preget av rotete uttrykk, med pc-er, ledninger, ladere, whiteboards, rollups, penner, kaffekopper og mobiltelefoner.

I én sending sto konsernsjef foran to pc-er inne på et avlukke med lyd fra pc-mikrofonen med romklang og bakgrunnsstøy. I en annen sto to personer i et skyggefullt hjørne med en termostat som pynt.

Fremføringene bar preg av lite øving og delvis dårlig samspill mellom de som presenterte.

Jeg lister ikke opp disse eksemplene med hensikt å henge ut noen, men for å gi et bilde av det jeg tror er en litt feil holdning rundt investorpresentasjoner. Det råder et «det er ikke så farlig, vi skal bare presentere objektive fakta» -tankesett.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor bruker man minimalt med midler på presentasjoner til selskapets eiere, sammenlignet med millionene man bruker på kommunikasjon mot ansatte og kunder?

Er det fordi det kun sitter tallknusere i salen som ikke krever annet enn sollys, vann, og tall for å eksistere? Er det fordi KPI-er og balanseregnskapet står så støtt på egne ben at de ikke krever noe fancy innpakning for å få over budskapet?

Nei, jeg tror ikke det er tilfelle. Jeg tror den egentlige grunnen er at man misforstår behovene til publikum og kanskje ikke har tenkt igjennom hensikten med den muntlige presentasjonen.

Innsikten fra vår bransje er at tall ikke står på egne ben. Her opplever vi å ha støtte fra leder for Oljefondet, Nicolai Tangen, som bruker lingvister til å analysere språket til konsernsjefer og finansdirektører i deres kvartals- og årspresentasjoner for å finne historien bak tallene. Da blir det feil å tenke at man må «skjære inn til beinet» og pakke inn tallene i gråpapir.

Jeg sier ikke at dere skal hyre inn Blåsemafian som åpningsanslag eller ha tryllekunstner mellom EBITDA og «fremtidige vekstmarkeder». Men dere skal ta kontroll på virkemidlene dere har på den arenaen dere står. For enten det er i selskapets kantine, Felix konferansesenter, eller på en webcast, så står dere på en scene og må planlegge deretter. Hvis ikke kvaliteten på presentasjonene har noe å si, hvorfor har vi dem da?

Til dere som føler dere litt truffet av denne kronikken og som snart skal forberede Q4-presentasjonen, så kommer jeg med noen råd til hvordan dere kan løfte kvaliteten på presentasjon. Husk, investorer er mennesker de også:

  • Sørg for profesjonelle omgivelser og en ryddig bakgrunn.
  • Bruk tid og ressurser på det grafiske og gjør tydelige prioriteringer på hva som trenger å være med i presentasjonen.
  • Øv! Gjerne med en kommunikasjonsrådgiver til stede.
  • Ha en ordstyrer under spørsmålsrunden.
  • Vis at dere er mennesker som brenner for selskapet som jobber der.
  • Gi uttrykk for følelser! Ikke la det være opp til publikum alene å finne ut om noe er bra eller dårlig.

Til slutt en utfordring: Klarer dere å beskrive de kvalitative forholdene i organisasjonen like godt som de kvantitative? Slik som kulturarbeid, priser/kåringer, bærekraft, ansettelser og organisasjonens videre utvikling?

Jeg sier ikke at dere skal hyre inn Blåsemafian som åpningsanslag eller ha tryllekunstner mellom EBITDA og «fremtidige vekstmarkeder»

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.