Omfanget av grønn finansiering økte til et nytt rekordnivå i koronaåret 2020. Utstedelsen av grønne obligasjoner globalt økte med 30 prosent fra 2019, forrige toppår, og i Norge ble volumet av grønne obligasjoner doblet. Det pågår en stille revolusjon innenfor bærekraftig finans.

Idar Kreutzer
Idar Kreutzer
Agathe Schjetlein
Agathe Schjetlein

Veksten i grønne obligasjoner var mye kraftigere her hjemme enn internasjonalt. Det samlede volumet av grønne obligasjoner på Oslo Børs var ved årsskiftet mer enn 60 milliarder kroner. Omtrent halvparten av dette ble utstedt i fjor – nesten like mye som i de siste fem årene samlet.

Finansmarkedene er i ferd med å skyve verden over i en mer bærekraftig retning. I fjor ble det på global basis utstedt gjeld med bærekraftskriterier for over 730 milliarder dollar. Grønne obligasjoner, som er lån til ulike klimaforebyggende prosjekter, er størst i volum, med over 300 milliarder dollar.

Imidlertid er den største veksten knyttet til såkalte sosiale obligasjoner – øremerket målsettinger som økt arbeidsdeltagelse, utdannelse og helse. Utstedelse av nye sosiale obligasjoner syvdoblet seg fra i fjor til nesten 150 milliarder dollar. Mye av dette ble drevet frem av stater og overnasjonale organisasjoner som lånte penger til støttetiltak i forbindelse med pandemien.

I den ferske perspektivmeldingen slår regjeringen fast at det vil være viktig for vekstutsiktene fremover å legge til rette for at omstillingene mot en mindre oljeavhengig økonomi får spille seg ut.

Vi ser vridningen mot mer bærekraftige investeringer også i aksjemarkedet. To av fondene fra norske leverandører som gjorde det best i fjor var bransjefond innenfor fornybar energi, begge med over 100 prosent avkastning.

Aksjemarkedet gir klare indikasjoner på høyere etterspørsel etter investeringer i bærekraftige selskaper, og motsatt for selskaper med en hovedsakelig fossil forretningsmodell. Det er tydelig at selskaper som er vurdert som del av det grønne skiftet, har begynt å prises på høyere finansielle forholdstall enn karbonintensive selskaper, ofte omtalt som «solnedgangsindustrier» uten nødvendig omstilling.

Denne type analyser er selvfølgelig ingen garanti for fremtiden. Men det er en sterk indikasjon på hva aksjemarkedet gir uttrykk for, og det er verdt å merke seg at det skjer en dreining i kapitalflyten over til selskaper som er vurdert som en del av overgangen til et lavutslippssamfunn.

I starten av 2020 kom det et overraskende varselskudd fra verdens største kapitalforvalter, Blackrock. I et brev til alle selskapene i Blackrocks porteføljer understreket administrerende direktør Larry Fink at klimaendringer er blitt et viktig kriterium i vurderingen av selskapenes langsiktige potensial, og at oppmerksomheten om dette endres raskt.

I årets brev gikk Fink enda lenger og understreket at det ikke finnes noen selskap hvor forretningsmodellen ikke vil bli sterkt påvirket av overgangen til et lavutslippssamfunn og poengterte at bærekraftige selskaper og indekser har gitt bedre avkastning enn sammenlignbare selskaper og indekser i 2020.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet vil ta tid. På kort sikt er det en fare for at kapitalen beveger seg fortere enn utviklingen av nye og grønne forretningsmodeller, prosesser og prosjekter. Dermed er det en viss risiko for oppbygging av «grønne bobler» rundt de prosjektene som finnes.

På litt lenger sikt er det ingen tvil om hvor kapitalen vil søke risikojustert avkastning eller hva som vil være fremtidsrettede forretningsmodeller. Vinnerne vil uten tvil være en del av løsningen og bidra til bærekraftig omstilling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.