I Hurdalsplattformen skriver Ap og Sp at de ønsker å se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter. Det er bra, for hvis flere kan være med å eie sin egen arbeidsplass, bidrar det til å redusere forskjeller.
I statsbudsjettet til den nå avgåtte Solberg-regjeringen kom det et forslag om en ny ordning for beskatning av ansatte-opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Problemet med dette forslaget er at ordningen ekskluderer det viktige «fintech»-markedet.
Fintech omfatter nye, teknologidrevne og innovative produkter, tjenester, prosesser og forretningsmodeller innen bank- og finanssektoren og har økt betydelig i omfang de siste ti årene.
Forslaget i statsbudsjettet skal gi en gunstig og forutsigbar skattesituasjon. Hverken tildeling eller innløsning av opsjonene vil utløse skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres.
Den nye ordningen gjøres tilgjengelig for flere selskap enn dagens ordning.
Finansdepartementet valgte i statsbudsjettet å avgrense opsjonsskatteordningen og utelukke blant annet bank-, finansierings- og forsikringsvirksomhet. Det gjelder for eksempel start-ups innen forsikring, kapitalinnhenting, kapitalforvaltning og digital bank.
Departementet argumenterer med at avgrensningen er målrettet, i det den rettes mot mer veletablerte og modne næringer, hvor tilgangen på kapital forutsettes å være bedre. Men for mange fintech-bedrifter oppleves det neppe slik.
Mange fintech-selskaper er i «dødens dal» med til dels betydelige underskudd og ville dermed nyte godt av den nye opsjonsordningen. Det viser en analyse som Ontogeny utførte på vegne av Finansforbundet.
Bransjetilhørighet til finans frigjør ikke fintech-bedrifter fra å måtte konkurrere på lik linje som andre oppstartsbedrifter om kapital og den spisskompetansen de trenger for å realisere sine ideer.
Jeg frykter at den foreslåtte avgrensningen vil ekskludere en stor del av det norske fintech-universet og dermed legge en demper på norsk innovasjonskraft.
For å gjøre vondt verre, så bidrar avgrensningen til å komplisere regelverket og etterlevelsen av det. Departementet viser i denne sammenheng til tilsvarende avgrensninger i den britiske og svenske ordningen. Det er neppe et godt argument.
Gunstigere vilkår for norske fintech-bedrifter sammenlignet med utenlandske bransjekolleger hadde vært et velkomment taktskifte fra den ellers strengere reguleringen for norsk finansinstitusjoner opp mot sine utenlandske konkurrenter.
Her kan finansminister Trygve Slagsvold Vedum forbedre sin forgjengers politikk.
Solberg-regjeringen foreslår også en rabattøkning for ansattaksjer fra 25 til 30 prosent. Beløpsgrensen ligger fast på 7500 kroner. En utvidelse er bra. Likevel er det snakk om museskritt. Økt rabattmulighet kan bety at flere ansatte blir tilbudt medeierskap, men det vil på ingen måte bidra til at Norge løfter seg opp på et europeisk nivå.
Norge ligger under EU-snittet når det gjelder medeierskap. I land som Storbritannia og Frankrike er det om lag dobbelt så mange ansatte som er medeiere i selskapene de jobber for.
Ved å gi vanlige ansatte en mulighet til å eie, vil kapitalinntekt fordeles på flere. Ansatte får en større andel av verdiene de selv har vært med på å skape. Det skjer en omfordeling før skatt – på arbeidsplassen – som direkte bidrar til å redusere ulikhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.