Endre Jo Reite, direktør for personmarked i BN Bank, skriver i Dagens Næringsliv 19. oktober et innlegg om at regjeringen må stoppe «gjeldsspiralen». Det legges ikke skjul på at skribenten mener «omstarter» eller omstartslån, og de små aktørene som tilbyr dem, er en årsak til denne «gjeldsspiralen».
Han legger i innlegget sitt nesten skyld på de små utlånsbankene som opererer i markedet med løsningsorienterte lån. Dette er banker som opererer ut fra de samme strenge retningslinjene som de største bankene må forholde seg til.
Finanstilsynet holder tett dialog med disse mindre bankene. Kanskje til og med enda tettere enn med de større bankene.
At så mange som tre av fire tar opp ny forbruksgjeld i etterkant av refinansiering, ifølge BN Banks undersøkelse, er vi enige i er urovekkende. Vi savner litt mer informasjon om denne undersøkelsen. Gjelder dette kredittkort eller er det snakk om store forbrukslån?
Er det slik at kunder som har fått ryddet opp ved hjelp av refinansiering, i etterkant har handlet en gang med kredittkort?
Uansett er dette forbrukeradferd som vi mener ikke kan tilskrives bankene. Det viktigste middelet mot en farlig utvikling er kunnskap og kompetanse.
Gjeldsregisteret er et nyttig verktøy for å få oversikt. Det gjelder både for bankene og forbrukeren. Finans Norge har tidligere i høst tatt til orde for å inkludere gjeld med sikkerhet i gjeldsregisteret også. Det ønsker vi selvsagt også velkommen.
For å få til dette er det behov for lovendringer. Men det er ikke det Reites innlegg handler om. Reite skriver at det er for lettvint for forbrukere å refinansiere forbruksgjeld.
Det er ingenting lettvint i å komme seg ut av et økonomisk uføre. Enten man velger å refinansiere inn i boliglån eller ta opp forbrukslån, er det en kostbar affære. Men ikke like kostbart som å ikke ta tak.
Refinansieringsbankene er et mellomstopp. Dersom man refinansierer gjeld inn i boliglånet sitt, får man betydelig lavere rente enn ved et forbrukslån, men samtidig en mye høyere rente enn en «vanlig», større bank vil kunne tilby.
Man får refinansiert og ryddet opp, og deretter er det naturlig og rasjonelt å flytte lånet sitt tilbake til en bank med konkurransedyktig rente.
Det er mange grunner til at man kan havne i en såkalt gjeldsspiral. Erfaringen vår er at man kan havne i økonomisk trøbbel i kjølvannet av en skilsmisse eller alvorlig sykdom hos en selv eller nær familie. Man kan ha forsøkt seg i forretningslivet og tapt penger på eget eller andres foretak, man kan ha mistet jobben. Listen er lang.
Fellestrekket er at man ikke får hjelp fra sin «tradisjonelle» bank. Konsekvensen da er at man henvender seg andre steder. Noen får bedre råd enn andre.
Et forbrukslån eller refinansiering med sikkerhet i bolig er begge bedre alternativer enn tre kredittkort med 20 prosent rente.
Hvem er disse grådige «hjelperne» Reite refererer til? De som hjelper personer ut av gjørma eller de som ikke er villig til å ta den risikoen det er å hjelpe?
Grunnen til at mange velger å refinansiere hos løsningsorienterte banker er jo at «vanlige» banker ikke er villig til å en gang lytte til kundene som har økonomiske vansker. Det er algoritmer og automatiserte vurderinger som gir blankt avslag uten noen som helst menneskelig vurdering.
Våre rådgivere har inngående kunnskap om temaet og kan se om en lånekunde er betalingsdyktig eller ikke gjennom analyse
Det er her de «små aktørene» kommer inn. Vi i Bolig & Finans lytter til kunden, får frem årsaker og sammenhenger og finner løsninger for lånekundene. Dette har ikke de større bankene tid til.
I større banker er det ansatt kundekonsulenter som følger de strenge retningslinjene til bankene og har som oppgave å minimere risiko – for banken. De automatiserte løsningene, som håndterer søknader, har hverken mandat, erfaring eller kompetanse til å finne løsninger for kunder som ikke når opp.
Våre rådgivere har inngående kunnskap om temaet og kan se om en lånekunde er betalingsdyktig eller ikke gjennom analyse av informasjonen som er tilgjengelig.
Vi er helt enige i at tiltak må gjøres – og ja dette må opp på regjeringsnivå – men det er ikke bankene som skal stå til ansvar. Reite angriper problemet i feil ende. Vi må se på hvorfor man har havnet der man er.
Her må det utdannelse og opplæring til. Få privatøkonomi inn i skolen.
Bankene kan ikke klandres for at noen de hjelper ut av en dårlig situasjon graver seg ned i det samme hullet etterpå. Dette handler om lavt kunnskapsnivå blant folk flest.
Å angripe bankene som hjelper personer ut av uføret, bidrar ikke. Innstramninger her vil føre til at færre får hjelp og flere havner i mer alvorlige økonomiske kriser, kriser som det offentlige og skattebetalerne til syvende og sist må ta regningen for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.