Vi mennesker endrer naturen så mye at vi svekker vårt eget livsgrunnlag. Tap av natur har store finansielle konsekvenser og truer grunnlaget for vår egen helse, velferd og økonomi. Finans Norge etterlyser en ambisiøs global naturavtale, for å sikre våre felles naturverdier, når FNs 75. generalforsamling samles for å diskutere biomangfold 30. september.
Naturen renser vann, lager matjord, demper flom og lagrer karbon for oss – helt gratis. WWF har anslått verdien av de godene naturen produserer til over 100.000 milliarder kroner årlig. Tap av natur kan derfor ha store konsekvenser for økonomien, næringslivet og finansaktører.
Koronapandemien har tydelig illustrert hvor alvorlige konsekvenser vår inngripen i naturen kan få. Risikoen for hittil ukjente sykdommer øker i takt med endringer og ødeleggelsen av de naturlige økosystemene.
FNs naturpanel rapporterer at 75 prosent av landjorden er betydelig endret, 66 prosent av havet er utsatt for økende negativ påvirkning, og over 85 prosent av våtmarker er tapt. Slik svekker vi grunnlaget for vår egen helse, velferd og økonomi.
Det har lenge vært oppmerksomhet om klimarisiko og klimaendringers påvirkning for samfunnet og økonomien. Biomangfold og økosystemer som sliter har ikke fått samme oppmerksomhet, men er også en risiko som har betydelige samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Tap av biologisk mangfold er en ny form for risiko: naturrisiko.
Finansnæringen er eksponert mot naturrisiko, som investor, långiver og forsikrer av alle deler av økonomien og næringslivet. Det er finansnæringens oppgave å analysere og håndtere denne risikoen på best mulig måte. Finansnæringen jobber nå, i samarbeid med andre aktører, med å etablere en systematisk tilnærming til tap av natur for å forstå risikoen knyttet til naturendringer bedre.
Om et industriselskap er avhengig av vann i sin produksjon og er lokalisert i en del av verden der vann vil bli en knapphet, er dette et eksempel på en tydelig risikofaktor som finansnæringen må ta høyde for i sine vurderinger når de investerer i eller låner ut penger et selskap. Og fiskeri, havbruk, moderne landbruk og husdyrhold er eksempler på næringer som både påvirker og blir påvirket av endringer i naturen.
Å forstå naturrisiko handler om å forstå hvordan rammene for morgendagens økonomiske virksomhet vil se ut. Omtrent som klimautfordringen vil også naturrisiko utløse behov for omstilling av økonomiske virksomheter. Selskaper som er dårlig forberedt på en slik omstilling risikerer å rammes av reguleringer eller tape i konkurransen.
Virksomheter som har vansker med å minimere sine avtrykk på naturen kan bli dårligere investeringer – også ut fra en ren finansiell vurdering.
Finansnæringen ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling som ivaretar biomangfold og økosystemer, og vi har en viktig rolle i å vurdere, håndtere og prise naturrisiko.
Samtidig er finansnæringen helt avhengig av at verdenssamfunnet kommer frem til gode og ambisiøse mål for hvordan vi kan leve innenfor naturens tålegrenser, uten å ødelegge de store verdiene naturen rommer.
I 2010 ble det inngått en global avtale om å stanse tap av natur senest innen 2020. Det har ikke lykkes. I 2021 skal en ny global naturavtale forhandles frem. Den norske regjeringen har allerede sagt at de ønsker en ambisiøs avtale. Dette kan være siste gang vi kan få på plass en internasjonal avtale som bremser tapet av natur og bevarer vårt livsgrunnlag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.