I flere artikler setter DN søkelyset på aktiv og passiv forvaltning av kundenes sparemidler. Jeg vil gi DN ros for grundighet og tallmaterialet mediehuset bringer til torgs. Jeg er ikke like imponert over hvordan man tolker sitt eget materiale.

Diskusjonen om passiv eller aktiv forvaltning har hengt ved fondsbransjen siden den oppsto. Kan alle aktive forvaltere slå markedet? Nei, selvfølgelig ikke. Summen av alle aktive forvaltere, fond, pensjonskasser og privatpersoner, er jo indeksen. Alle kan ikke være bedre enn gjennomsnittet. Det er matematisk umulig.

Tom Staavi
Tom Staavi (Foto: CF-Wesenberg)

DN viser i sin grundige gjennomgang at i den tidsperioden de har sett på, slår 175 fond indeksen, 208 gjør det dårligere. 46 prosent er bedre, 54 prosent er dårligere. Det er vel omtrent akkurat det man kunne forventet på forhånd.

Empiri har vist at norske aktive mandater er bedre enn indeks i våre nære markeder som Norge og Norden, men at man i større grad taper til indeks i globale markeder.

Tenk litt på følgende påstand: Jo færre aktive, jo lettere er det å slå indeks. Aksjemarkedet har som oppgave å sette riktig pris på eierskapet i næringslivet. Hva om alle som sparte i aksjer var passive og kun investerte i indeksen? Ville man da ryddet bort feilprising?

Nei, men jeg kan love at det raskt ville kommet aktører som nettopp tok aktive valg. For dem, hvis de var få, ville aksjebørsen da vært å sammenligne med å plukke penger på gaten. Aktiv forvaltning sikrer at børsen prises riktig. Det betyr ikke at alle privatkunder skal velge bort indeksfond, men det forklarer at det faktisk er mulig å slå indeksen.

Visesentralbanksjef Jon Nicolaisen holdt nylig et foredrag om den aktive og ansvarlige forvaltningen i Oljefondet. Han har en presis beskrivelse av hva aktiv forvaltning innebærer: «Til syvende og sist er vi avhengige av menneskene i organisasjonen for å nå de målene vi har satt oss. Mange av våre forvaltere har bygget opp en unik kompetanse ved å følge selskaper tett gjennom mange års arbeid. Andre bidrar med ideer og innfallsvinkler til å utvikle nye metoder og analyser. Atter andre bidrar med hundrevis av små og store valg hver dag til å skape meravkastning».

Det er dette som er aktiv forvaltning, og det må de kundene som ønsker denne eksperttjenesten betale for.

Men det betyr ikke at du skal betale hva som helst. I dette markedet, som i alle andre markeder, skal kundene være prisbevisste. Bruk Finansportalen.no! For ett er sikkert: Jo høyere årlig forvaltningsgebyr og andre kostnader, jo vanskeligere er det for forvalter å gi kundene avkastning etter kostnader som slår markedsindeksen.

Hva så med rådgivningen, er det slik at bankene kun anbefaler aktive fond?

Mye tyder på at svaret er nei, slik er det ikke. Bransjen har gjennomført et av tidenes kompetanseløft gjennom autorisasjonsordningen for rådgivere. Den har nå autorisert rundt 6000 rådgivere. En autorisasjon du også kan miste hvis du ikke oppfyller kravene.

Autoriserte rådgivere skal følge både regelverket og bransjenormen «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling». Det skal blant annet gis tydelig informasjon om fondet er aktivt forvaltet eller indeksfond, om rådene er uavhengig eller ikke, alle kostnader og hvilken virkning kostnadene har på avkastningen.

Dersom behovskartleggingen av kunden ender med at sparing og investering i fond er best egnet – kontra for eksempel nedbetaling av lån – skal kundes preferanser kartlegges, for eksempel om bærekraft og aktiv/passiv forvaltning.

Den samme kvaliteten skal gjelde uavhengig av teknologi. Autorisering av robotrådgivere skal sikre at det er samme kvalitet uavhengig av om rådet gis av et menneske eller en robot. Derfor har næringen vedtatt å innføre autorisering av digitale rådgivningsløsninger – altså løsninger som gir råd – gjennom en egen autorisasjonsordning. Denne lanseres i 2021.

Foreløpig er det ingen autoriserte rådgivningsroboter der ute. Men du finner en del digitale veiledere. Jeg har testet DNB sin, slik DNs Anita Hoemsnes har gjort med andre. Der får jeg tre alternative løsninger. To er basert på indeksfond, og ett globalt alternativ som er aktivt og som justerer mellom aksjer og renter.

Det beviser vel ikke så mye, men det dokumenterer at indeksfond blir trukket frem som et meget godt sparealternativ.

DN påpeker at om prisnivået for aktiv forvaltning hadde vært lavere, ville aktiv forvaltning i stor grad slått indeksene. DNs tallmateriale er hentet fra perioden 2003–2020. Prisnivået i 2003 var mye høyere enn det er nå. Jeg gleder meg derfor til undersøkelsen i 2040.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.