Det er ingen risiko for at det ikke blir et stort marked for ny teknologi i landbruket, «agtech». Grunnen er følgende: Innen 2050 må verden ha økt matproduksjonen med 60 prosent fra det nivået vi er på i dag for at det skal være nok mat til alle. Det er ikke aktuelt å feile på at vi skal ha nok mat til alle, og store ressurser vil gå inn her.
Så da er det bare å dyrke opp mer land, da?
Nei, realiteten er at det ikke er mer tilgjengelig jord for å øke produksjonen. Tvert imot, mengden dyrkbar mark faller, og det ganske mye.
Frem til nå har økningen i matproduksjon per areal i hovedsak kommet fra bedre planter (genteknologi), og større maskiner og stordrift. Dette er metoder som i mange typer avlinger er ganske uttømt. Det er ikke så mye mer å hente her, i hvert fall ikke nok til å nå målet om 60 prosent økt avling.
Vi kommer til å fortsette å hente ut effekter på disse områdene, men for å komme i mål må vi behandle hver plante nærmest individuelt for å få maksimalt ut av arealet.
Dersom vi kan gi hver enkelt plante akkurat det den trenger av vann, lys, næring og beskyttelse mot sykdommer, kan vi få nok mat ut av de arealene som er tilgjengelige. I din egen kjøkkenhage kan du drive slik hvis du har god nok kunnskap og mye tid.
Grunnen til at vi ikke allerede gjør dette i det profesjonelle landbruket, er at det er vil kreve arbeidsinnsats veldig langt over det nivået vi har kapasitet og lønnsomhet til å gjøre.
Landbruket har store utfordringer med tilgang på arbeidskraft. Mangelen på hender har i mange land allerede betydelige konsekvenser for hvor mye mat man kan produsere og for prisen på mat.
Så hvordan løser vi dette?
Svaret er presisjonslandbruk. Med ny teknologi kan vi behandle plantene etter behov.
Noen eksempler: Hvis vi kan ta bort ugress uten å rote i jorden, reduserer vi risikoen for at nye ugressfrø får etablere seg og vi forstyrrer ikke det viktige mikrolivet i jorden.
En liten selvkjørende robot med maskinsyn og en mekanisk lukearm kan gjøre dette.
Et avansert maskinsyn kan se tidlige tegn på sykdom eller feilernæring før det menneskelige øyet kan. Deretter kan den enkelte plante behandles med endret gjødsling eller en liten presisjonsdose med sprøytemidler uten å behandle hele åkeren.
Dette er teknologi som kan settes på eksisterende utstyr eller gjøres med nye små maskiner.
Når man tar bort behovet for bemannede maskiner, blir det mulig å drive forebyggende sykdomsbehandling med UV-lys. Det kan styrke plantene og fjerne behovet for noen av sprøytemidlene. Det er bra for miljøet og bra for lønnsomheten.
Jordbrukssektoren sysselsetter rundt én milliard mennesker på verdensbasis. 90 prosent av oppgavene de gjør er repetitive og vil med tiden kunne automatiseres og gjøres smarte.
Samtidig vil vi løse flere av de store miljøproblemene landbrukssektoren står overfor, som jordpakking og bruk av sprøytemidler.
En slik markedsmulighet har jeg ikke sett siden telekom-sektoren på 1990-tallet. Da satt vi i en fastnett-verden og så på mobil og internett. Kostnaden ved å bygge et mobilnett er en brøkdel av et fastnett, og det ble tidlig åpenbart at fremtiden var mobil. All den nye bruken av telekom som internett åpnet for gjorde at verdien av mobilnettet ville øke langt utover den verdien vi hadde i fastnettet.
Disse to teknologiene forandret ikke bare telekombransjen, men det forandret livene våre.
Det samme vil skje i landbruket. Det er ingen tvil om at vi kommer til å bruke små intelligente maskiner og intelligente sensorer. Vi vil se en rivende utvikling både teknologisk og kommersielt.
Mye av teknologien er fortsatt så kompleks og har så høy risiko at det er en oppgave for universitetene. Samtidig er allerede mye er klart for kommersialisering, og noe er allerede på markedet.
I telekom-sektoren tok det 20 år før vi hadde fått ned den teknologiske usikkerheten og alle de store effektene var hentet ut. Det gjør det sikkert her også, men at det blir et marked for dette er det ingen tvil om.
Ikke alle kommer til å lykkes, men de som jobber på dette feltet vil jobbe i medvind de neste 20 årene.
For ordens skyld: Altenborg har aksjer i Saga Robotics, der hun har vært ansatt, og har opsjoner på aksjer i 7sense Agritech, hvor hun er styremedlem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.