I kronikk i DN 22. juni tar Marte Eidsand Kjørven, jusprofessor, og Joakim Stensland, advokat, opp spørsmål om forbrukeres rettigheter under overskriften: Forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse mot banken.

Temaet er viktig, men vi ønsker å nyansere bildet som tegnes.

I Norge har vi lang tradisjon for å ivareta forbrukeres rettigheter. Både forbrukermyndighetene og finansbransjen har en rolle i dette arbeidet. Finansklagenemnda (FinKN) ble etablert av Finans Norge, NHO, Forbrukerrådet, Finansieringsselskapenes forening og Verdipapirfondenes forening i 2010. Men i år er det også 50 år siden forløperen til dagens klagenemnd ble etablert.

Hvert år mottar Finansklagenemnda om lag 9000 skriftlige henvendelser, og i nemndene behandles årlig mer enn 1000 saker. Klageorganets avgjørelser har stor betydning både for forbrukeren og for finansforetakene.

Både finansbransjen og forbrukere har interesse i å løse konflikter raskt og effektivt, uten kostbare prosesser. Forbruker kan kreve klagen behandlet i Finansklagenemnda, kostnadsfritt. Finansbransjen og Forbrukerrådet har i fellesskap utformet Vedtektene til Finansklagenemnda. Begge parter har et ønske om at Finansklagenemnda skal ha bredt mandat for å få flest mulig konflikter løst der, uten behov for domstolsbehandling. Dette er også det førende hensynet bak et pågående arbeid med revisjon av Vedtektene til FinKN, som sluttføres med det aller første. I denne revisjonen fjernes vilkåret om at det må foreligge et kontraktsforhold mellom partene, og fremtidige saker vil ikke lenger bli avvist fra behandling på dette grunnlaget.

Avtalepartene som representerer næringene er medlemsorganisasjoner. De har bestemt at deres medlemmer skal være tilsluttet Finansklagenemnda. De kan naturlig nok ikke bestemme dette for virksomheter som velger å stå utenfor organisasjonene. Det er det lovgiver som må beslutte, og det pågår også et lovarbeid om det. Finans Norge, Forbrukerrådet, og de øvrige avtalepartene som har etablert Finansklagenemnda, støtter obligatorisk tilslutning til offentlig godkjent klageorgan (Finansklagenemnda).

Så noen kommentarer til konkrete problemstillinger som tas opp i kronikken. Ved forfalte forbrukslån kan finansforetak inndrive kravet selv, eller de kan overlate inndrivelse til et inkassoforetak. Alternativt kan de selge kravet. Låneporteføljer kan kun overdras til en annen finansinstitusjon. I eksempelet i kronikken har inkassoselskapet Kredinor opprettet finansinstitusjonen Kredinor Finans, som kan kjøpe låneporteføljer. Dette er lovlige overdragelser. Det er et lovgiveransvar å regulere det, og ikke en oppgave for Finansklagenemnda.

Kronikkforfatterne skriver at disse finansinstitusjonene (altså Kredinor Finans og tilsvarende) ikke er tilsluttet klageordningen i Finansklagenemnda, og dermed er klager forhindret fra å klage inn saken dit. Dette er ikke helt riktig. For eksempel er Modhi Finance tilsluttet gjennom medlemskap i Finans Norge. Kredinor Finans er nylig tilsluttet gjennom assosiert medlemskap i Finansieringsselskapenes forening (Finfo). Lindorff Capital har ikke svart på forespørsel fra Finansklagenemnda og er ikke tilsluttet. Bildet er altså ikke ensartet.

Til slutt tar kronikkforfatterne opp at Finansklagenemnda tidligere er kritisert for manglende rettssikkerhet ved at finansnæringen selv i praksis kan bestemme hvem som skal sitte i nemndene og avgjøre saker.

Finansnæringen bestemmer ikke dette. Nemndledere oppnevnes av styret. Styret består av representanter fra både finansnæringen og Forbrukerrådet. Det skal være enighet om oppnevningen. Det vil si at uenighet mellom eksempelvis Forbrukerrådet og Finans Norge om en kandidat vil føre til at kandidaten ikke oppnevnes. Forbrukersiden (Forbrukerrådet) og næringssiden oppnevner selv sine egne nemndmedlemmer. Finansklagenemnda betaler for øvrig godtgjørelse til nemndlederne, men ikke til nemndmedlemmene.

Jeg legger til. Om næringssiden i praksis avgjør alle saker, skulle man også vente at det vil være uenighet om resultatet i mange avgjørelser. Men sånn er det ikke. I nemnden som behandler inkassosaker, hadde vi 38 avgjørelser i 2020. Alle var enstemmige. I nemnden som behandler saker innen Bank, finans og verdipapirfond, hadde vi 121 avgjørelser i 2020. 12 av disse ble avsagt med dissens, og dissensene gikk begge veier.

Det er sunt med et kritisk blikk, og vi tar innspillene med oss. Men vi er ikke enige i at forbrukere med gjeldsproblemer er sjanseløse. Det nytter ofte å klage, og som klageorgan vil vi fortsatt arbeide for at den som har rett, også får rett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.