Nær 30 prosent av de kommersielle fiskebestandene i Nordøst-Atlanteren er overfisket, viser en ny, global undersøkelse. Kyststatsforhandlingene, som starter nå, er det viktigste verktøyet for å bremse en utvikling som bekymrer både forskere og norske forbrukere.
Overfiske er en stor global miljøutfordring. Hvert år publiserer Verdens Matvareorganisasjon, FAO, en rapport om statusen i de globale fiskeriene, «The State of World Fisheries and Aquaculture (SOFIA) 2022». Der kommer det frem at 35 prosent av alle verdens kommersielt og datatilgjengelige fiskebestander ble overfisket i 2019.
Den fjerde største økningen i overfiske av totalt femten havområder fra 2017 finner vi i Nordøst-Atlanteren. Her ble 27 prosent av de kommersielle fiskebestandene overfisket i 2019. Det er en økning på nesten syv prosent siden 2017.
Økningen skyldes hovedsakelig en forverret bestandssituasjon for enkelte bestander av atlantisk villaks, tobis, torsk, lysing og hyse.
Står sild og makrell for tur – igjen?
På 1960-tallet opplevde fiskerne i Nordøst-Atlanteren en total bestandskollaps i det som var verdens største sildestamme – norsk vårgytende sild. Makrellen fulgte en lignende trend, med en sterk redusert bestandssituasjon. Dette var resultatet etter flere år med overfiske.
Politikerne forsto etter hvert alvoret og satte inn effektive forvaltningstiltak. Bestandene klarte derfor å bygge seg opp igjen etter to tiår til et bærekraftig nivå. Suksessfullt. Men hva nå?
De siste årene har makrell, sild (norsk vårgytende) og kolmule blitt fisket langt over de vitenskapelige rådene som gis av det internasjonale havforskningsrådet (Ices).
Bestandene deles i dag av Norge, EU, Island, Russland, Færøyene, Grønland og Storbritannia. Statene klarer ikke å enes om en kvotefordeling som er i henhold til vitenskapelige råd, noe som i 2019 førte til at disse artene mistet den internasjonalt anerkjente miljøsertifiseringen MSC.
Makrell-, kolmule- og sildebestandene har de siste årene hatt en nedadgående trend i bestandssituasjonen og de nærmer seg kritiske nivåer for bærekraftig uttak. Nå er det på tide at alle statene bretter opp ermene og kommer til enighet, for det er ingen av oss som ønsker en gjentagelse av 1960-tallets bestandskollaps.
Ikke bare forskerne er skremt over utviklingen. Nye tall fra verdens største forbrukerundersøkelse knyttet til bærekraftig sjømat, Globe Scan, viser at 49 prosent av norske forbrukere også er bekymret for konsekvensene av overfiske. Hele 67 prosent mener at må vi velge fisk og sjømat fra bærekraftige kilder for å bevare havene våre.
Hvis vi fortsatt ønsker å være en av de mest produktive fiskeriområdene i verden og verdensmestere i fiskeriforvaltning, må Nord-Atlanteren klare å sette presedens for resten av verden.
De årlige kyststatsforhandlingene er det viktigste verktøyet for å sikre bærekraftig fiske. Det er her de berørte landene i Nord-Atlanteren kan komme til enighet om en kvotefordeling som sikrer at det ikke tas opp mer fisk enn det som er vitenskapelig anbefalt. Alle statene har et felles ansvar om å komme til enighet slik at den langsiktige bærekraften til disse viktige nøkkelartene sikres.
Det er både fisken, økosystemene, fiskeriene, verdikjeden og konsumentene tjent med.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.