På lederplass har Dagens Næringsliv tidlig i høst omtalt norsk behandling av EUs fiskeri-interesser i Svalbardsonen i 2021 som diplomatisk klønete. Saken er så politisk viktig for EU at Europakommisjonens president Ursula von der Leyen for noen uker siden tok saken opp med Erna Solberg.
Dette er saken – kort fortalt: Norge opprettet Fiskevernsonen rundt Svalbard i 1977. Det var den gang – og er fortsatt – sterk strid mellom Norge og andre land om Svalbardtraktaten sine regler om lik behandling av alle signaturmaktene gjelder i denne sonen. Traktaten krever at Norge ikke diskriminerer på grunnlag av nasjonalitet. Norge mener traktaten ikke gjelder utenfor territorialfarvannet som nå er på 12 nautiske mil.
Et tilbakeblikk: I 1920 så ingen for seg at Svalbard kunne ha en økonomisk sone. Norge hevder å ha fulle suverene rettigheter, ergo er det opp til oss å forbeholde denne fisken for våre egne fiskere. Problemet er at av de mer enn 40 landene som har ratifisert Svalbardtraktaten er ingen enige med Norge.
Men på 1970- og 80-tallet vi var midt i den kalde krigen. Vesten holdt sammen. Etter noen års uenighet fant Norge og EU en løsning begge kunne leve med.
Siden 1986 har Norge og EU, hvert år, og hver for seg, men uten å formalisere det hele som en formell avtale, fastsatt like store kvoter for EUs fiske i sonen. På den måten har Norge unngått å strides for mye om hvem som har rett til å fastsette hvilke kvoter. Det har altså vært en form for Modus Vivendi mellom Norge og EU i 35 år
EU-kvoten har vært fastsatt til om lag 3,9 prosent av total tillatt fangst av norsk-arktisk torsk hvert år. Dette tallet har Norge kommet frem til på grunnlag av at EU-fisket i sonen historisk sett lå på dette nivået i perioden 1966–76, altså de ti siste årene før Svalbardsonen ble opprettet. Det er en vel etablert fiskeripolitisk fremgangsmåte å beregne kvoter ut fra historisk fiske på en art. Siden 1986 har EU-kvoten altså vært på 3,9 prosent hvert år, helt frem til i år.
Det Norge nå har gjort er å fravike denne forståelsen med EU og redusere den historiske kvote med cirka 9000 tonn torsk. Også nytt av året er at det som før var EU, inkludert Storbritannia (UK), nå er delt opp i EU minus UK pluss en egen kvote for UK. EU og UK er enige om at den tidligere fiskekvoten for EU ved Svalbard skulle deles med 75 prosent til EU og 25 prosent til UK.
Norge fastsatte helt andre tall og har konfiskert 9000 tonn som EU og UK hadde grunn til å regne som sine i 2021, basert på en videreføring av 25 års praksis som begge parter har kunnet leve med.
Den mangeårige andel på 3,9 prosent for «gamle EU» er nå, med reduksjonen på 9000 tonn, av Norge fastsatt til 2,7 prosent. Disse 9000 tonn har Norge fordelt mellom Norge og Russland. Som begrunnelse for dette sier Norge kun at det er Norge og Norge alene som har rett til å fastsette kvoter i Svalbardsonen. Det er et gammelt og velkjent standpunkt. Men det kommer på spissen og gir opphav til torskekrig når dette skjer uten noen forsøk på samtaler eller forhandlinger på forhånd mellom to parter som har unngått åpen strid om kvotene i 34 år. Den norske regjering har hengt seg opp i at de legger til grunn historisk fiske i perioden 1966-76, en periode da UKs fiske var vesentlig høyere enn i nyere tid. Norge velger altså å se bort fra det EU-fiske som har funnet sted i mer enn 30 år og som ikke følger fordelingen på land i årene 1966–77 frem til i dag. Norge har hatt full oversikt over hvilke EU-lands fiskere som har fått fordelt kvoter av EUs organer og har ikke blandet seg inn i dette.
I løpet av 2021 har det pågått en sjeldent aggressiv diplomatisk noteveksling mellom EU og Norge hvor begge parter beskylder den annen for folkerettsbrudd. Under det hele ligger striden om Svalbardtraktatens likebehandlingsregler gjelder utenfor territorialfarvannets yttergrense ved Svalbard. Det har vært akseptert av alle berørte at praksis hittil har kunnet kalles ikke-diskriminerende. Men kvotefastsettelsen for 2021 endret dette. Dermed kan vi stå overfor arrestasjoner av EUs fiskebåter i ukene som kommer. Litt av en drittpakke til vår nye regjering.
For ordens skyld: Morten Wetland er rådgiver for fiskeriinteresser på den ene siden av denne konflikten, organisasjonen ENASA, som representerer EU-fiskere. Denne opplysningen var utelatt i den først publiserte versjonen av innlegget hans. DN beklager.
Lagt til av DN 16. oktober kl. 11.45.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.