Laks og ørret er uten sidestykke det største husdyret i Norge, både i volum og antall. De er også våre friskeste husdyr, og har jevnlig lovpålagt tilsyn fra egen fastlege. Fiskens fastlege er enten en veterinær eller en fiskehelsebiolog. De fleste kjenner til veterinærutdannelsen, men de færreste vet hva en fiskehelsebiolog er, og hvilken sentral rolle denne profesjonen har spilt for en av Norges største og viktigste næringer.

På verdensbasis trekkes Norsk oppdrettsnæring stadig frem som et foregangseksempel når det gjelder lavt forbruk av antibiotika i produksjon av animalsk protein, blant annet av WHO. Globalt haster det å redusere forbruket av antibiotika for å stoppe økning i resistens.

I FNs bærekraftsmål nummer to heter det at det skal jobbes for å «utrydde sult, oppnå mattrygghet og bedre ernæring, og fremme et bærekraftig landbruk». I dette bærekraftsmålet forplikter FNs medlemsland seg til å blant annet redusere forbruket av antibiotika i produksjon av mat, at medikamenter skal brukes riktigere, og at kunnskap om antibiotikaresistens skal øke.

Med dette som bakteppe, vil den nye EU-forordningen på veterinærmedisin tre i kraft innen 2021, og gjennom EØS-avtalen vil den også være gjeldende for Norge. Regler for utskriving av resepter vil strammes inn, og slik ordlyden er nå, vil bare veterinærer kunne skrive ut resepter på medikamenter til dyr. Her det er viktig at våre utsendte til EU kjenner sin besøkelsestid.

Den gode historien om det lave antibiotikaforbruket i norsk oppdrettsnæring er et direkte resultat av at de unike fagmiljøene innen fiskehelse i tett samarbeid med oppdrettsnæringen fikk fart på vaksineutvikling mens det samtidig ble lagt strenge retningslinjer for fiskehelse og -velferd. Av dette vokste det også frem en profesjon med spisskompetanse innen fisk, fiskehelse og akvamedisin. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen tilbyr begge profesjonsstudiet i fiskehelse, et femårig studium innen fisk, miljø og akvamedisin. Fiskehelsebiologene har reseptrett til fisk og akvatiske dyr. Når det gjelder behandling av fisk og akvatiske dyr sidestilles fiskehelsebiologene med veterinærer. Dette er en helt særegen ordning som etter vår kjennskap bare eksisterer i Norge.

Med de innstramningene som kommer med den nye forordningen i EU, vil fiskehelsebiologer miste retten til å skrive ut resepter og behandle fisk. Det er uforståelig, og ser mest av alt ut som en ren forglemmelse fra våre venner i Brussel. På den ene siden brukes den norske oppdrettsnæringen som utstillingsvindu for hvordan en næring kan håndtere sykdomsutfordringer med sterkt fokus på forebygging og biosikkerhet, og på den andre siden straffes den profesjonen som gjorde dette mulig gjennom innskrenkninger i reseptretten.

Næringen kan miste spisskompetanse

Et argument som er blitt trukket frem i denne saken, er at det ikke er slik at fisken vil stå helt uten fastlege da veterinærer vil kunne fylle rollen. Det er helt riktig. Men spør du en hvilken som helst veterinær om hvorfor de valgte faget sitt, vil nok de færreste svare at det var fordi de ville jobbe med fisk. Spør du en fiskehelsebiolog, er svaret at de har sett attraktiviteten og jobbmulighetene denne yrkesveien gir. De fem årene utdannelsen tar, gir en helt unik kompetanse som kommer en av Norges største eksportartikler til gode. For mange fiskehelsebiologer vil tapet av reseptretten oppleves som en degradering, og det er grunn til å tro at profesjonsstudiet vil tape attraktivitet. Det vil også bety at bedrifter som har fiskehelsebiologer i sin stab, må ansette veterinærer for å få dekket sine behov når det gjelder reseptutskriving. For enkelte mindre aktører vil ikke dette være bærekraftig.

Fremveksten av oppdrettsnæringen er et resultat av samarbeid og innovasjon på tvers av fagmiljøer, næringsaktører og myndighetsinstanser. Profesjonen fiskehelsebiolog er en av fruktene dette har båret. En spesialtilpasset fastlege til fisken som vi må ta godt vare på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.