Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) hevder i sitt innlegg i DN 11. januar at arbeidsplassene i fiskeri- og sjømatnæringen står i fare hvis Senterpartiet får bestemme.
Det heter at angrep er det beste forsvar, men her bommer ministeren på målet og skyter seg selv i foten. Det er hans eget parti, Høyre, som har bidratt til de største endringene i fiskerinæringen.
Båtsfjord er et eksempel. For få år siden var det landets største fiskevær med 16 lokalt eide fiskemottak. I dag er det to igjen og ingen lokale eiere.
Det er disse strukturelle endringene som har gitt og gir tap av arbeidsplasser og inntekter, ikke en eventuell fremtidig reforhandling av EØS-avtalen.
Avtalen ble inngått i 1992 og har ingen «klausul» om at den skal være evigvarende. Selv Island med sine 340.000 innbyggere krever reforhandling av sin landbruksavtale med EU etter brexit.
En liten oppsummering av de faktiske forhold kan være på sin plass.
Kjell Inge Røkke sikret seg fiskekvote etter fiskekvote med tilhørende landanlegg, med støtte fra Høyre og Arbeiderpartiet. Omfordelingen av kvoter i perioden 1996 til 2006 førte til at Aker Seafoods – senere Havfisk – ble det største fangstselskapet for hvitfisk i Europa.
I 2003 ignorerte fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) havressursloven ved å gi fiskebåtrederne anledning til å kjøpe evigvarende kvoter og leveringsplikten ble til tilbudsplikt. Fisken kunne nå fryses på feltet og sendes til Kina for videre bearbeiding/filetering.
Slik ble arbeidsplasser og verdiskaping flyttet bort fra kysten i Nord-Norge.
I dag sendes nær halvparten av all torsk ubearbeidet ut av landet. Vi som har ambisjoner om å bli verdens miljøfyrtårn, sender torsken på følgende rundreise: Fra Båtsfjord til Nederland, ni dager, og så fra Nederland til Kina, 28 dager. Etter tining, filetering og ny innfrysing er det samme rute tilbake.
Hvilke verdier det er snakk om, fikk vi synliggjort da fangst/produksjonsselskapene Havfisk asa og Norway Seafoods i 2016 ble solgt til Lerøygruppen. Beregnet regnskapsmessig gevinst: 1,6 milliarder kroner.
Ellers får vi litt «morsomme» utslag av dagens fiskeripolitikk, som at Bærum kommune nå er Norges femte største «fiskevær».
I sitt tallmateriale underslår Odd Emil Ingebrigtsen hva som egentlig har skjedd de siste 20 årene, nemlig en halvering av antall registrerte fiskere. Særlig for deltidsfiskere har det vært en dramatisk utvikling, med en nedgang på 60 prosent i perioden 2004 til 2018.
Han ser heller ikke ut til å ta inn over seg Riksrevisjonens fiskerirapport av 28. april i fjor, hvor det rettes kritikk mot blant annet kvotesystemet og manglende konsekvensutredning/evaluering av endringer i regelverket. Det sies rett ut at Nærings- og fiskeridepartementet har sviktet mye.
Rapporten bekrefter at nevnte systemer og endringer har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn med tap av arbeidsplasser.
Senterpartiets grunnpilarer er å hegne om naturressursene og selvråderetten. Å utnytte det enorme potensialet som finnes for videreforedling av fisk i Norge vil gi arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunnet og er i tråd med partiets grunnideer.
Heldigvis har de to gjenværende Båtsfjord-bedriftene tatt opp kampen mot Kina og satser på foredling av fersk fisk – et stort skritt i riktig retning. Nå er politikernes oppgave å føre en politikk, som sikrer bedriftene en stabil og forutsigbar råstofftilgang.
Like viktig er det at havressursloven ligger til grunn for all fiskeripolitikk i Norge. Bare slik kan vi sikre god utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.