De ferske tv-bildene av flommen i Finnmark er et uhyggelig syn. Drastiske er også milliardutgiftene som nedbørsrelaterte skader påførte Norge i fjor.
Hverken bygninger eller veinett er forberedt for alt vannet klimaendringene fører med seg. For å få fart på klimatilpasningen, bør landet nå revurdere kompensasjonsordningene, slik at forebygging av nedbørsskader faktisk vil lønne seg for eiere av hus, yrkesbygg og veier.
Rekordutbetaling på 1,6 milliarder kroner for vann i hus og kjellere var fasit for norsk forsikringsbransje i 2019. Det er over dobbelt så mye som for bare ti år siden. Påplusses naturskader som flom, stormflo, skred og skader på offentlig infrastruktur, blir totalregningen for vårt nye, våtere klima kanskje det tre dobbelte av dette.
Internasjonale studier viser at klimatilpasning lønner seg. Likevel gjør vi for lite. Hva skal til for å snu?
Å se på naturskadeordningene er en start. I Norge er bygninger og løsøre som er brannforsikret, automatisk forsikret mot naturskade – ut fra et solidarisk prinsipp. Premien for alle utgjør 0,065 promille av brannforsikringssummen og er dermed uavhengig av skaderisikoen.
I andre land justeres premien slik at de med høy risiko for skade, betaler høyere premie. Ulempen er at de som bor i områder med høy risiko for naturskader, ikke har eller tar seg råd til forsikring.
Da blir spørsmålet: Kan vi beholde dagens solidariske ordning og samtidig belønne dem som tilpasser seg klimaendringene? Svaret er åpenbart «ja», for gunstige lån til klimatilpasningstiltak er nå under innføring i Norge.
Kommunalbanken tilbyr allerede grønne lån, med redusert rente til kommuner som investerer i klimatilpasning av bygg og infrastruktur.
Også private banker tilbyr grønne lån til boliger og næringsbygg. Foreløpig kun til energieffektive bygg. Men vi forventer at tilsvarende lån også vil bli tilbudt klimatilpassede bygninger i nær fremtid fordi bankene, som panthavere, har egeninteresse i at byggene klima tilpasses.
Da blir det viktig å få opp gode sertifiseringsordninger og standarder for klimatilpassede løsninger. Til å avgjøre hvilke tiltak som er lønnsomme, trengs i tillegg bedre nasjonale retningslinjer for måling av effekter av tiltak.
Forebyggende tiltak som reduserer skadene av styrtregn og flom, spenner over et vidt spekter. Fra pålegg om hvilke tomter det blir lov å bebygge i flomutsatte områder, til valg av materialer/ konstruksjonsformer og bruk av såkalte regnbed og andre blågrønne løsninger for overvannshåndtering.
Geografi og værpåkjenninger har naturlig nok mye å si for hvilke tiltak som lønner seg. For eksempel er det lønnsomt å bruke materialer med god bestandighet ved bygging nær kysten.
Kostbare skader får gjerne fart på forebygging. Et eksempel er fra Kvam i Gudbrandsdalen, der et hus ble totalskadet av flom i 2011. Naturskadeforsikringen ga erstatning til gjenoppbygging, og kommunen sa ja til å bygge opp på samme sted. To år senere ble huset totalt ødelagt av en ny flom. Forsikringsselskapet gikk til sak mot kommunen, som har ansvaret for å vurdere risiko for skade ved flom, men tapte.
Påfølgende politiske diskusjoner endte med at fra 2018 inngår også tomt i naturskadeforsikringen. Kommunen må da først beslutte å ikke gjenoppbygge, og huseier vil få utbetalt erstatning for tomten for å flytte til et sikrere sted.
Kommunene har hovedansvaret for klimatilpasning. Men forskning viser at mange kommuner mangler kompetanse og ressurser eller vilje til å drive god forebygging.
Kravene til klimatilpasning skjerpes i lovverket, men vi mangler gode verktøy for å måle effekten av klimatilpasning. Forsikringsselskapenes skadedata gir i dag det beste grunnlaget for å forstå risikoen og hvor nye skader kan oppstå. Til nå har disse dataene ikke vært tilgjengelige, av personvernhensyn og fordi de brukes i konkurransen mellom selskapene.
Men forsikringsbransjen vil nå dele skadedataene med kommuner og Norges vassdrags- og energidirektorat. Det gir kommunene innsikt i hva klimaendringene koster, når skader inntraff og på hvilke bygninger – og dermed en mulighet til å sikre bedre tiltak.
Samfunnsøkonomiske erfaringer fra andre land er også nyttige i jakten på naturskadeordninger som belønner forebygging og beskytter de mest utsatte. Samtidig må vi få på plass gode verktøy for dem som skal planlegge og forebygge. For det er og blir kommunene som er hovedansvarlig for klimatilpasning av bygg og infrastruktur.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.