Distribusjon av verdipapirfond har siden fondsbransjens morgen vært tuftet på en inngrodd og lite kjent interessekonflikt mellom kunde og selger. Kunden har betalt fondsforvalteren som i sin tur har videresendt halvparten til distributøren i form av en returprovisjon.

En anbefaling av det dyreste fondet har gitt distributøren ti ganger større inntekt enn det rimeligste.

Forbrukerrådet har anbefalt forbud mot returprovisjoner.

Denne gjensidig berikende modellen for alle andre enn kunden, har tatt kvelertak på effektiv priskonkurranse innen distribusjon av verdipapirfond. Kontrasten er stor til kjøp og salg av aksjer:

  • En selvbetjent kunde som samlet investerer 100.000 kroner i 20 aksjer, slipper unna med et kjøpsgebyr på 40 kroner og et tilsvarende gebyr når aksjene selges.
  • En tilsvarende selvhjulpen kunde i et dyrt fond kan derimot betale inntil 1000 kroner årlig bare for distribusjonen.

Fondsbransjens hovedforsvar er at returprovisjoner finansierer rådgivning for alle kundene. Det minner om en slags Robin Hood som tar fra de velstående og gir til de litt mindre velstående. Først og fremst har modellen imidlertid beriket fondsbransjen ved å skape en kunstig etterspørsel etter dyre fond.

Heldigvis for nordmenns pensjonskapital forsøker noen aktører å erstatte dagens melkemaskin med mer gjennomsiktige modeller. De reflekterer at digitaliseringen har krympet salgskostnaden kraftig og at kun kunder som etterspør rådgivning bør betale for det.

DNB er et godt eksempel på hvorfor det nå er mulig å selge fond uten å jafse i seg en like stor del av avkastningen. Fra 2010 til 2016 falt antall filialer fra 220 til 57. Hele 96 prosent av alle spareavtaler blir solgt digitalt. En robot håndterer 60 prosent av alle DNBs inngående chattehenvendelser.

I Finans Norges undersøkelse for 2018 oppga 61 prosent av kundene at de handlet fond fra nettportal uten kontakt med ansatte.

Inntil 2019 så kundene lite til besparelsene. Innføringen av et strengere europeisk lovverk for verdipapirhandel begrenser imidlertid bransjens muligheter til å boltre seg like fritt i interessekonflikter. Såkalte ikke-uavhengige rådgivere må nå godtgjøre at vederlaget både forbedrer kvaliteten på tjenesten og ikke svekker foretakets plikt til å ivareta kundens interesser på best mulig måte.

Det er lettere sagt enn gjort.

Det danske Finanstilsynet er klar på at selvbetjente kunder bør betale mindre enn de rådgitte. I et ferskt tilsyn om returprovisjoner ser det norske Finanstilsynet alvorlig på at foretakene i liten grad har innrettet seg etter de nye reglene og varsler oppfølging og vurdering av nye innstramninger. Heldigvis finnes det noen aktører som gjør ærlige forsøk på å etterleve regelverket.

I august 2019 sjokkerte Sbanken bransjen ved å betale tilbake all returprovisjonen til kundene og erstatte den med et fast påslag på 0,3 prosent for aktive fond. DNB innførte et uniformt tak på returprovisjon på 0,15 prosent, og nettofond uten returprovisjoner. Det fjerner eksterne distributørers incentiv til å overselge de dyreste DNB-fondene. Samtidig kuttet DNB prisene med rundt 20 prosent på aktive aksjefond.

Både DNB og Sbanken har fått kritikk for deler av sine honorarmodeller. Sbanken tar fem ganger mer for å distribuere aktive enn passive fond.

DNB kuttet sine veiledende priser, men økte distributørenes nettopris kraftig. Brorparten av kostnadsbesparelsen ser derfor ut til å tilfalle DNBs forvaltningsavdeling fremfor fondskunden.

Forbrukerrådet applauderer likevel Sbanken og DNB for at de reduserer interessekonflikter, lar kundene ta del av effektivitetsgevinstene og ikke minst tar det nye regelverket på alvor. Det er dessverre mer enn man foreløpig kan si om flertallet blant bransjens øvrige aktører.

Selv en såpass enkel lovpålagt oppgave som å på forhånd gi korrekt, fullstendig og forståelig informasjon om vederlag fra tredjeparter ser ut til å sitte langt inne for mange aktører. Flere leverandører velger også å heve sine nettopriser for å slippe plagsom priskonkurranse fra distributørleddet.

Vi foretrekker at bransjens kostnadsbesparelser heller blir brukt til å øke forbrukernes sparekapital.

Et forbud mot returprovisjoner vil ikke løse alle interessekonflikter i fondsbransjen, men det er den største og mest lavthengende frukten på treet. Det er på høy tid å plukke den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.