Det har vært veldig interessant å følge DNs artikler om aksjefond den siste uken. Det som DN særlig har satt fingeren på, og som vi er enig i, er at mange aktive fond er for dyre. Prisen må ned for at fondene skal være gode plasseringsalternativer over tid for folk flest.

Det er vanskelig å si hvilke fond som vil gjøre det best. Selv om det er mange dyktige porteføljeforvaltere med lang erfaring, er det ingen tvil om at det er svært få aktive forvaltere som slår markedet over tid med tilstrekkelig margin til at det forsvarer de ekstra kostnadene som påløper for vanlige fondssparere. I KLP har vi også aktive fond, selv om vi er mest kjent for våre indeksfond.

Aktiv forvaltning gjør vi der hvor vi tror vi kan lykkes, som for eksempel norske aksjer. Det gir i tillegg viktig innsikt i hvordan selskaper og kapitalmarkeder fungerer. Det er likevel ikke smart å legge alle pengene sine i aktiv forvaltning.

Noen trekker frem at vi trenger aktiv forvaltning for at verdens aksjer skal prises riktig. Det er vanskelig å se at dette er et godt argument for at småsparere skal investere mesteparten av sine midler i aktive fond.

Det er også vanskelig å bli urolig for at aksjemarkedet ikke har nok aktører som jager etter feilprisede aksjer.

I motsetning til hva vi kan anta om hvem som skal vinne neste verdenscuprenn i langrenn, er det i finansmarkedet ikke mulig å finne morgendagens vinnere ut fra gårsdagens resultater. Forskning viser at det faktisk er helt umulig å finne de få forvalterne som faktisk klarer dette systematisk over tid, ved å se på historisk meravkastning alene.

Om vi legger til de betydelige kostnadene som er knyttet til aktive fond for privatkunder, blir sannsynligheten for meravkastning enda lavere.

Fondssparere flest bør heller velge rimelige indeksfond. Forskning understøtter at dette er lurt over tid. Ifølge våre beregninger har norske personkunder i dag kun 16 prosent av sine aksjefondsmidler i indeksfond.

En undersøkelse som Morningstar publiserte i fjor, viste at kundene i ni av ti globale aksjefond betaler dyrt for meravkastning som ikke materialiserer seg, ved at de både betaler høyere forvaltningshonorar og bærer høyere risiko, sammenlignet med plassering av midlene i rimelige indeksfond.

En viktig grunn til resultatet er «renters-renter»-effekten som oppstår ved sparing i indeksfond, ved at midlene som ikke blir trukket ut i kostnader til forvalter, i stedet blir stående i fondet år etter år og gir kundene ekstra avkastning. Dette er særlig viktig fremover når en stor del av pensjonen i privat sektor vil komme fra innskuddspensjon organisert gjennom Egen Pensjonskonto.

Et aktivt fond koster i dag typisk rundt 1,5 prosent for personkunder, mens et typisk indeksfond koster 0,2 prosent. Merkostnaden på 1,3 prosent årlig kan kun forsvares dersom forvalteren av det dyre alternativet har god sjanse til både å ta igjen denne merkostnaden og mer til. Det er naturlig at forvalterne selv er optimistiske og har god tro på dette, ellers så hadde de ikke tilbudt produktene.

Det er bytteforholdet mellom kunden og forvalteren som er viktig. Kunden bærer mesteparten av risikoen dersom forvalteren ikke lykkes over tid. Forvalteren selv har en sikker inntjening, uavhengig av hvordan det går med kunden. For at bytteforholdet skal være rimelig, må mesteparten av den forventede meravkastningen tilfalle kunden. Med dagens priser er bytteforholdet lite gunstig for privatkunder i aktive fond.

Det at kostnadene forsvares med at det er dyrt å drive med aktiv forvaltning, er mindre relevant for kundene. Folk flest bør være opptatt av hva de med rimelige forutsetninger kan få i avkastning etter kostnadene er trukket fra.

Da viser tallene at indeksfond bør velges som hovedregel for langsiktig sparing i aksjer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.