DN har skrevet en rekke saker om aktivt forvaltede fond vs. indeksfond. Det er mye DN unnlater å fortelle som hadde nyansert historien.

DNB var blant de første storbankene som solgte egne indeksfond, vi anbefaler det til kundene våre, og kundene velger ofte dette alternativet:

  • DNBs kunder har kjøpt indeksfond for 50 milliarder kroner.
  • To av tre fondsalternativer i DNBs fondsveileder er indeksfond.
  • DNBs kunder som får sparerådgiving velger i syv av ti tilfeller indeksfond.
  • DNB har i blindtest bevist at kunderådgivere anbefaler indeksfond.

Diskusjonen rundt aktive fond og indeksfond er ikke ny. Fasiten på hva som faktisk vil være mest lønnsomt til enhver tid, får vi først i ettertid. Noen liker indeks og andre liker aktivt forvaltede fond. DNB produserer og tilbyr begge deler, og lar kundene velge. Når DN først argumenter for én side, er det greit å få med litt flere nyanser enn det DN velger å trekke frem i sin sak.

«Når rådgiveren i banken sier at det lønner seg å velge et aktivt aksjefond, er det helt sant. Det lønner seg – for banken», skriver DN i ingressen sin.

Det høres ut som at alle som har plassert pengene sine i aktive fond over de siste 17 årene, har tapt på dette sammenlignet med indeksfond. Det er ikke riktig.

Ja, vi tjener penger på å selge aktive fond og indeksfond. Det er populære produkter, og hvis det ikke var lønnsomt å utvikle og selge fondsprodukter, ville det vært få alternativer for dem som ønsker avkastning utover vanlig bankkonto for sparepengene sine.

Når man leser DNs artikkel kan man få inntrykk av at prisnivået på forvaltningshonorarer har vært statisk de siste 17 årene. Det har imidlertid skjedd store endringer, og DNB har vært en pådriver for å senke prisene. Som første aktør lanserte vi i februar 2019 en helt ny prismodell som kuttet prisene kraftig for alle våre fondskunder, både for indeks og aktivt forvaltede fond.

Håkon Hansen
Håkon Hansen

For aktivt forvaltede aksjefond innførte vi en egen andelsklasse med et resultatbasert honorar der kunden betaler en fast, halvert pris for forvaltningen av pengene sine, pluss et resultatbasert honorar som henger sammen med hvordan fondet utvikler seg. Modellen fungerer slik at når det går bra for kunden, går det bra for oss også. Gjør vi det dårlig, skal heller ikke kunden betale noe ekstra.

Så hva er det vi anbefaler kundene våre?

Sparerådgivning skal være tilpasset den enkelte kundes økonomi, der både tidshorisont, risikovilje og formål for sparingen er forskjellig. Det samme er også kundens erfaring og kunnskap. Det blir helt feil å si at indeks er det riktige valget for kunden uansett.

Vi anbefaler og fronter både indeksfond og aktivt forvaltede fond i rådgivning og markedsføring. På DNBs nettsider ligger begge typer fond like synlige. I spareroboten vår er det bare fond i fond bestående av indeks og renter som blir presentert for kundene. Alle med samme pris: 0,35 prosent.

Forbrukerrådets blindtest av sparerådgivningen til fire norske banker for to år siden viste også at DNBs rådgivere var de som anbefalte indeksfond i størst grad. To av tre fondsalternativer i fondsveilederen på nettsiden er indeksfond.

Ser vi på hva de av kundene våre som har mottatt sparerådgivning i år velger, er fordelingen 70 prosent indeksfond og 30 prosent aktive fond.

Men det passer jo ikke med vinklingen til DN.

Bransjen har ekstrem konkurranse. Åpne plattformer bidrar til at halvparten av fondssalget vårt skjer via andre aktører enn DNB. På samme måte tilbyr vi over 400 fond på plattformen vår. 350 av disse er fra andre fondsleverandører. For å overleve i et slikt marked må du levere avkastning over tid. Ellers står det nok av andre fond klare til å overta sparepengene.

Vi legger snart bak oss et år med noen av de kraftigste svingningene vi har sett i aksjemarkedene i moderne tid. Selvfølgelig har dette gjort utslag i avkastningen til de som har hatt penger i aksjemarkedet. Noen aktive fond har prestert svært godt, andre har ikke klart å slå referanseindeksen.

Vi tror på både aktiv forvaltning og indeks. Inntrykket er at det gjør kundene våre også. Kundene har aldri vært mer kunnskapsrike og mer interessert i fond enn hva vi opplever nå. Gode digitale verktøy og dyktige rådgivere skal hjelpe den enkelte til å finne riktig spareprodukt dersom de er usikre.

Anbefalingen vi gir, er basert på kundens risikovilje og økonomi, ikke hva vi sitter igjen med høyest fortjeneste på.

Og til slutt; Rådgiveren som hevder at det lønner seg å velge et aktivt aksjefond, jobber ikke hos oss. Det er nemlig en ulovlig påstand, noe alle våre rådgivere vet svært godt. Og det vet vel egentlig også DNs journalist?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.