Så langt er Norge blant de landene som har håndtert koronakrisen best. Vi ligger blant de laveste i OECD på både BNP-fall og koronarelaterte dødsfall. Likevel forsøker Frithjof Jacobsen å tegne et bilde av en håndtering som først og fremst har tilgodesett de med mest fra før ( DN 13. februar). Hvis det er inntrykket kan han ikke ha fulgt godt med.

Koronakrisen har en høy pris for mange. Staten har tatt en del av regningen, men mange enkeltmennesker og eiere har også tatt store tap. Målet med de økonomiske tiltakene er ikke å dekke alle tap, men å skape trygghet for arbeidstagere og bedrifter. Vi har derfor tydelig sagt at de økonomiske tiltakene skal vare så lenge krisen varer, men når smitteverntiltakene tas ned skal også de tas ned og oljepengebruken reduseres.

De økonomiske tiltakene er på ingen måte perfekte, og den offentlige debatten er et viktig bidrag til at de kan bli enda bedre. Tiltakene må utformes med et passe finmasket nett. Er nettet for stramt, vil mange falle utenfor. Er det for løst, vil mange kunne utnytte ordningene. Det er en vanskelig balanse, men bildet i dag er heller ikke helt nytteløst.

I løpet av 2020 fikk om lag 44.000 bedrifter hjelp av støtteordningene. og vi har håndtert flere nedstengninger uten en like kraftig økning i arbeidsledighet som vi så i fjor vår.

Som Jacobsen påpeker er det likevel en risiko for at noen får mer støtte enn de burde. Derfor er det avgjørende at vi klarer å stramme inn ordningene når smitteverntiltakene tas ned, og at vi har maksgrenser som hindrer enkeltselskaper fra å få for mye. Det har regjeringen også foreslått. Samtidig har flertallet på Stortinget presset på for både lengre og rausere ordninger.

Uansett hvilke tiltak vi har, er vi fortsatt avhengige av tilliten i det norske samfunnet. Vi forventer at bedriftene viser moderasjon, både når det gjelder utbytte og lederlønninger.

Vi har lagt til rette for innsyn og åpenhet om hvem som mottar støtte. Det forebygger misbruk, og bidrar til legitimitet og debatt.

Det aller viktigste vi kan gjøre for de familiene og enkeltmenneskene som er hardest økonomisk rammet, er å sørge for at de kan gå på jobb igjen den dagen Norge åpner opp. Men vi skjønner at det er hardt mens krisen står på. Derfor bruker også regjeringen rekordstore summer på utdannelse, integrering, sommerskole, arbeidsmarkedstiltak og psykiske helse.

Tiltakene er ikke perfekte, men de har bidratt til å redde både små og store bedrifter. Den dagen vi skal ta hverdagen tilbake trenger vi et næringsliv som står klar til åpne butikkene og hente folk tilbake på jobb.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.