Regjeringens overskrift er at den halverer inkassosalærer. Det er åpenbart ikke tilfellet, når det bare er fordringer under 500 kroner som reduseres så mye. Den gjennomsnittlige reduksjonen er på rundt 25 prosent. . Inkassoselskapenes kunder (fordringshaverne) får derimot halvert sine gebyrer for purringer og betalingsoppfordringer. Det betyr at inkassobransjen, paradoksalt nok, styrker sin konkurranseposisjon i forhold til andre og mer økonomisk skånsomme innfordringsalternativer.

Forbrukerrådet har lenge argumentert for at det norske salærnivået fører til en kunstig høy etterspørsel etter inkassostjenester, og står i veien for reell priskonkurranse. Istedenfor handler konkurransen i stor grad om hvor mye kickbacks og gratistjenester inkassoselskapene klarer å tilby kundene. I en ny rapport om inkassobransjens forretningsmodell dokumenterer Forbrukerrådet hvorfor salærene bør kuttes så mye at kundene begynner å bekymre seg for kostnadsnivået.

Inkassobransjen lever av å kreve inn penger. Det er derfor underlig at den ser ut til å skjelve ved tanken på å ta seg betalt fra sine kunder for selv en liten andel av innkrevingskostnaden. Når Virke mener at Regjeringens hasteforslag kunne radert hele bransjen, vitner det om liten tro på egen evne til å tilføre kundene merverdier.

Forbrukerrådet er imidlertid overbevist om at inkassobransjen har livets rett, selv med drastisk lavere salærer enn i dag. Vi er overbevist om at næringslivet har flere grunner til å etterspørre inkasso enn at de får betalt for å være kunder.

Vi behøver ikke å se lenger enn til Sverige eller Finland for å finne levende og lønnsomme inkassobransjer med salærer til en brøkdel av det norske nivået. Da blir det vanskelig å forstå hvorfor det skal koste 56 ganger mer å drive inn en fordring på 250.000 kroner i Norge enn i Sverige. Spesielt når dette er etter Regjeringens vedtak om salærkutt.

Inkassosalærer innenfor anstendighetens grenser vil gjøre det mer lønnsomt å drive effektiv og forståelig innkreving fremfor å legge ut snubletråder og betalingsfeller som gjør at enda flere krav ender i inkassokvernen. Bransjen hevder at inkasso er dyrt fordi man behøver store kundesentre for å «hjelpe» skyldnerne til å betale. Det nevnes imidlertid ikke at en stor del av kundetrafikken skyldes at inkassokravene inneholder uforståelige opplysninger om kravets opprinnelse. Skyldnerne må rett og slett ringe inkassoselskapet for å spørre hva kravet gjelder.

Inkassogram, et innovativt svensk inkassoselskap, har valgt en mer gjennomsiktig innfallsvinkel. Selskapet trykker originalfakturaen på baksiden av inkassokravet og hevder at det tiltaket alene har redusert behovet for kundekontakt med 93 prosent. Så klarer også selskapet å tilby kundene gratis inkassotjenester, til tross for at det svenske maksimalsalæret er på bare 180 kroner. Derfor ønsker Forbrukerrådet svenske tilstander velkommen i det norske inkassomarkedet.

Norske fordringshavere og inkassoselskaper tjener dessverre mer penger på å konstruere dårlige betalingsprosesser enn gode. Det er derfor neppe tilfeldig at Norge har flere enn dobbelt så mange inkassosaker pr. innbygger som Sverige.

Forbrukerrådet har dokumentert at inkasso enten fremstår som en gratis tjeneste eller et selvstendig og lønnsomt forretningsområde for kundene. For skyldnerne og samfunnet er imidlertid inkasso langt fra gratis. De perverse økonomiske incentivene skaper feller for de betalingsdyktige og brolegger veien mot gjeldsslaveri for de betalingsudyktige. Samfunnet tar regningen for nedsatt yrkesdeltagelse, helseproblemer og sosiale stønader.

Næringslivet har krav på et godt regelverk som gjør det mulig å drive inn utestående fordringer. Inkasso er en viktig mellomstasjon for å redusere antall krav som ender opp med betalingsanmerkning og som sak hos Namsmannen. Det betyr ikke at myndighetene bør videreføre dagens system hvor uanstendig høye salærer finansierer bransjens superprofitt.

I det videre arbeidet med ny inkassolov anbefaler Forbrukerrådet at det nye salærnivået settes så lavt at de ikke dekker innkrevingskostnadene fullt ut. Det vil sette i gang reell priskonkurranse og lede til nye innovative løsninger for rimeligere, raskere og bedre inndriving av utestående krav.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.