Havvind er en bærebjelke i EUs strategi for å kvitte seg med avhengigheten fra russisk gass. Målet er å installere 510 GW havvind innen 2030. Skal det nås krever det et årlig installasjonstempo på 39 GW.

Det vil kreve investeringer på flere hundre milliarder kroner på tvers av kontinentet. Norske bedrifter kan ta en betydelig del av kaken, hvis vi får fart på vår egen havvindsatsing.

Åslaug Haga
Åslaug Haga

I Europa jobber allerede flere hundre tusen mennesker innenfor vindsektoren. Kontinentet har gode vindforhold både til havs og til lands, og er aller best i Norge. Vindindustrien står på randen av et gjennombrudd. Paradoksalt nok står vi samtidig på randen av sammenbrudd.

Vår industri har nemlig store underliggende økonomiske og strukturelle problemer som i verste fall kan føre til et krakk og en bølge av konkurser. Vi skal forklare hvorfor, men først er det verdt å si litt om hvilke konsekvenser en kollaps vil få for Europa, og ikke bare Norge.

Ben Bjørke
Ben Bjørke

Sannsynligvis vil det bli nær umulig å nå de ambisiøse målene for utbyggingen av fornybar energi innenfor tidsrammen. Gass og andre fossile energikilder vil bli en større del av energimiksen, og de europeiske klimamålene vil ryke. Europa vil bli avhengig av særlig kinesiske selskaper for å bygge ut vindkraft. Fremveksten av en stor norsk (og europeisk) leverandørindustri knyttet til havvind vil gå til spille.

Snubler den europeiske og norske vindindustrien, så står kinesiske selskaper klar. I ryggen har de et hjemmemarked hvor det bygges mer vindkraft enn i hele Europa. Volumet og driftsmodellene i Kina sikrer konkurransedyktige priser, samtidig som landet for alle praktiske formål ekskluderer vestlige turbinprodusenter fra sitt eget marked.

Et proteksjonistisk hjemmemarked brukes som katalysator for en global ekspansjon. Kinesiske vindkraftprodusenter møter nemlig ingen hindringer mot å delta i konkurransen om å bygge vindkraft i andre land. Og de tar markedsandeler i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Også i Europa ser vi at de begynner å vinne kontrakter. Andre får vurdere om det er et problem at europeiske vindaktører forsvinner og det i hovedsak blir kinesiske selskaper som skal gjøre bygging og drift av vindparkene som skal frigjøre oss fra Russlands energiåk.

Årsaken til at vår vindindustri kan kollapse er at alle delene av verdikjeden opplever massive økonomiske tap som følge av kostnadsøkninger som ikke er priset inn i kontraktene.

Pandemien skapte store begrensninger på viktige deler til turbiner. Over hele verden er det flaskehalser på transport. Krigen i Ukraina har gitt nye prishopp og forsinkelser i prosjektene.

Dette var umulig å forutse, og er derfor ikke priset inn i langtidskontrakter med kundene. Industrien taper penger den ikke har. Vi ser allerede at i de ytterste leddene i verdikjeden begynner aktører å forsvinne. Fabrikker stenges og folk sies opp.

Håpet ligger i at ambisjoner blir til en pipeline av konkrete prosjekter så raskt som mulig i Norge og Europa. Det er i dag ikke kapasitet til å levere på ambisjonene, men det er heller ikke mulig å gjøre nødvendige investeringer i kapasitetsøkning eller kompetanse før vi ser konkrete prosjekter jevnt fordelt utover det neste tiåret.

Det er særlig tre ting som må inn i rammeverket for fremtidige auksjoner

  • Unngå negative bud. Disse oppstår når priselementet i auksjonene blir så sterkt at aktørene legger inn anbud de i utgangspunktet taper på for å vinne kontrakten, for deretter å snu seg mot leverandørkjeden og be dem kutte kostnadene så mye at det er mulig å gå i pluss likevel. Dette er rett og slett ikke bærekraftig i lengden, og en viktig del av årsaken til de økonomiske utfordringene industrien har i dag.
  • Sikkerhetsmekanismer for å håndtere utfordringen med uventet høy inflasjon. Dette kan løses ved at auksjonene inneholder et element av inflasjonskompensasjon, det vil si at hvis inflasjonen overstiger et visst nivå, så kompenseres dette av myndighetene. Polen, Frankrike og England gjør dette, og Norge bør gjøre det samme.
  • Kvalitative elementer må inn i utlysningene. Dette kan støtte oppunder teknologiutvikling, kostnadsreduksjoner og legge til rette for norsk leverandørindustri.

Myndighetene må forstå at det haster med et langsiktig og forutsigbart rammeverk, hvis den norske havvindsatsingen skal kunne fungere som fødselshjelper for en norsk havvindindustri.

Vi ser allerede at i de ytterste leddene i verdikjeden begynner aktører å forsvinne. Fabrikker stenges og folk sies opp

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.