Scatec-kjøpet viser vei for norsk fornybarsatsing i utviklingsland
Kinas finansiering av kullkraftverk i de såkalte «belt and road»-landene og fossilt energiforbruk i Afrika er blant de største truslene mot klimamålene i Parisavtalen. Norge har selskaper og investorer som er unikt posisjonert til å utvikle og finansiere fornybar energi som kan erstatte de fossile vekstplanene, sist illustrert med Scatec Solars kjøp av SN Power 16. oktober.
Det er med dette bakteppet vi også bør lese nyheten om at regjeringen neste år vil foreslå et fond for grønn energi i utviklingsland. Fondet vil ifølge utviklingsminister Dag Inge Ulstein ha «potensial til å bli det største klimapolitiske initiativet på utviklingssiden siden skogsatsingen i 2008».
38 kullkraftverk er under bygging i Asia, Eurasia og Afrika, finansiert ved hjelp av Kinas Belt and Road Initiative (BRI), og ytterligere over 20 venter på byggetillatelse. Det gjelder blant annet i land som Vietnam, Filippinene, Indonesia, Pakistan, Bangladesh, Emiratene, flere land i Øst-Afrika samt Tyrkia og Balkan-landene.
Nye og planlagte Kina-finansierte kullkraftverk vil til sammen gi økte CO2-utslipp i størrelsesorden 276 millioner tonn per år, ifølge anslag magasinet Quartz. I de afrikanske landene sørger i tillegg den utstrakte bruken av oljefyrte kraftverk og aggregater til at utslippene stiger raskt i takt med det voksende energiforbruket.
Den gode nyheten er at sol- og vindenergi er blitt mye billigere de siste årene.
Stadig flere eksperter og beslutningstagere i Asia og Afrika jakter på alternativer til de tradisjonelle fossile utbyggingsplanene. Når solenergiselskapet Scatec Solar overtar SN Power, får det norske selskapet en unik posisjon som leverandør av store mengder fornybar energi til strømnettet i 14 land i sør, blant annet Filippinene, Sør-Afrika, Egypt, Malaysia og Brasil.
Ved å utvikle energi fra flytende solkraftverk på vannkraftmagasiner, fra batterier og fra nye kraftverk, vil selskaper som Scatec kunne tilby løsninger for døgnkontinuerlig ren strøm som kan erstatte strøm fra fossile kraftverk. Strategien har paralleller til slik Statkraft opererer og investerer i land i Sentral-Asia og Latin-Amerika.
I den andre enden av skalaen anslås det at mer enn 30 prosent av de totale energikostnadene til bedrifter i Afrika går til fossile nødaggregater. Også her kan Norge stille med innovative forretningsmodeller. Ett eksempel er Empower New Energy, som investerer i solcelleanlegg som reduserer bedriftenes energikostnader og CO2-utslipp.
Men selv om Norge er unikt posisjonert med kapital, selskaper og fremragende fagmiljøer, har myndighetene så langt for det meste sovet i timen. Norge har vært forbundet med programmet Olje for utvikling, mens land som Danmark, Nederland, Tyskland og Frankrike har etablert finansieringsordninger for akselerert utbygging av fornybar energi i samarbeidsland.
Det grønne energifondet som utviklingsministeren har varslet for 2021, kan ha som mål å posisjonere Norge som partner for gjennomføringen av Parisavtalen fra utvalgte samarbeidsland. Dersom fondet gis et avkastningskrav på linje med det som gjelder for Oljefondet, vil det kunne utløse eller skyve frem en rekke fornybarinvesteringer som i dag ikke blir realisert.
La oss anta at fondet kapitaliseres med ti milliarder kroner som flyttes fra Oljefondet. Det vil kunne resultere i over 20 TWh med ny fornybar kraftproduksjon og minst 10–15 millioner tonn lavere CO2- utslipp per år. Fornybarinvesteringer i slikt omfang er anslått til å gi 50.000 til 100.000 direkte og indirekte arbeidsplasser.
Et fond på ti milliarder selvsagt er ikke stort nok til å matche milliardene som Kina pløyer inn i bygging av kullkraftverk i over 30 land. Men stort nok til å sette spor og samtidig motivere andre til å følge etter, vil det være.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.