For å fullelektrifisere det norske energisystemet til 2050 trenger vi altså kun en tredobling av vindkraften som vi allerede har, pluss en firedobling av solkraft sammenlignet med ambisjonen som regjeringen og Stortinget har satt for 2030. I tillegg kommer en liten, naturlig økning i vannkraft.
Teknisk er dette en overkommelig oppgave som vil gi 75 terawattimer (TWh) per år i ny strømproduksjon, til totalt 225 TWh.
Med 150 TWh fra vannkraft i bunn, noe mer nett og intelligent styring, vil dette bli et sterkt og pålitelig energisystem med lave strømpriser.
Samtidig må vi bruke energi mer effektivt, unngå unødig vekst i energibruk og fase ut all bruk av fossile brensler. Det er vanskeligere, men er hele poenget med det grønne skiftet.
Denne løsningen er bare en av flere mulige. Det finnes ingen fasit, men valgene vi gjør nå, er avgjørende. Politikk angripes fra alle kanter, og forvirring gir mye spillerom for dem som ønsker å skape utsettelser og så tvil om fornybar energi fra vind og sol. Det kan føre til valg – eller trenering – som er uheldig for Norge.
Som Det internasjonale energibyrået (IEA) viser i sin ferske World Energy Outlook 2023, er solkraft og vindkraft essensielle for global energiomlegging. Norge har gode forutsetninger spesielt for vindkraft, men solkraft går også fint. Norge har de beste forutsetninger for et helt fornybart energisystem.
Fossil energi dominerer det globale energisystemet. Måten man ofte teller energi på, er tilpasset denne energikilden. Dette har flere uheldige konsekvenser, blant annet at det ikke blir tydelig nok hvor lite effektivt dagens energisystem faktisk er.
Dette er med på å skape forvirring.
Energitjenesten, eller «nyttig energi», er det man får ut av energisystemet delt på den energien man putter inn. Tall fra Lawrence Livermore National Laboratory viser at for USA er energitjenesten kun en tredjedel. Resten blir unyttig varmetap til omgivelsene.
Ingen land har lik energimiks, og beregninger av energitjenesten varierer, men hvis vi antar at verden som helhet gjør det noe bedre enn USA, så kan vi regne med at omtrent fire tideler av energien man putter inn i systemet, blir til energitjeneste.
Å ta utgangspunkt i den energitjenesten som skal leveres, kan være en katalysator for nytenkning og innovasjon, siden det endrer premisset for energidebatten og dermed hvordan vi tenker.
I et fremtidig helelektrisk energisystem vil virkningsgraden kunne være nærmere 80 prosent eller bedre fra produsert elektrisk energi til utført energitjeneste.
Dette medfører at 50 enheter elektrisk energi er nok til å erstatte 100 enheter av den energien man putter inn i dagens fossildominerte system.
Utfordringen verden står overfor er enorm, men altså mye mindre enn man kan få inntrykk av fra dagens energistatistikk tilpasset den fossile æraen. Ved å heller produsere kun halvparten av dagens energiinput som elektrisk energi fra utslippsfrie kilder, kan vi oppnå samme nivå av energitjeneste, men med minimale klimagassutslipp og uten luftforurensning.
Dette er grunnen til at elektrifisering med utslippsfrie kilder er så viktig. Det er ikke «mer av alt samtidig», som Energikommisjonen så uheldig formulerte det, det er «å oppnå mer med mindre».
På grunn av vannkraften har Norge kommet langt i elektrifisering, og vi har en enklere oppgave enn de fleste land. Av 220 TWh innenlandsk sluttbruk av energi nå, er allerede omtrent 130 TWh elektrisk. De resterende 90 TWh er for det meste raffinerte fossile brensler med dårlig virkningsgrad. Disse 90 TWh vil derfor kunne erstattes med 60 TWh elektrisk energi, eller mindre, siden vi bør beholde biobrensel og avfall.
Mer elektrifisering av olje- og gassutvinning og Melkøya vil kreve ytterligere 15 TWh – som likevel blir overskudd straks vi har faset ut alle fossile brensler.
Økningen på 75 TWh er godt innenfor det vi får til med skånsom utbygging av landbasert vindkraft og solkraft, slik vi etter hvert lærte oss å gjøre med arealkrevende vannkraft.
Det er også rom for vekst utover dette hvis befolkningen skulle øke.
Vi trenger uansett ikke komplisere hverken med kostbar og problematisk kjernekraft eller flytende havvind for forbruk i vårt eget land med få innbyggere, store arealer og mye vannkraft i bunn, selv om dette er viktige løsninger globalt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.