I dag vurderes forskningens kvalitet i for stor grad ut fra hvor den er publisert. Publisering i tidsskrifter med høy såkalt impaktfaktor (IF) blir gjerne brukt som mål på kvalitet. Vi må utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende.
Forskningsrådet er derfor glade for at Per Ottar Seglen i et innlegg i DN 15. april påpeker at impaktfaktoren har store svakheter. Det er et mål på hvor mye artiklene i et tidsskrift i gjennomsnitt blir sitert, men sier ingenting om kvaliteten til den enkelte artikkel. Når den blir brukt som kvalitetsmål, bidrar den – som Seglen viser – til å gjøre forskningssystemet dysfunksjonelt. Dagens system med prestisjetidsskrifter er med på å fremme publisering av positive funn og studier som ikke lar seg reprodusere.
En undersøkelse som ble gjort av European University Association i fjor viste at bruk av impaktfaktor ved vurderingen av enkeltforskere er utbredt ved europeiske institusjoner. Tidsskriftpublisering blir ansett som langt viktigere enn annen aktivitet, som forvaltning og tilgjengeliggjøring av forskningsdata, undervisning, veiledning, kommersialisering og nyskapning eller formidling.
Misbruket av impaktfaktoren er en viktig bakgrunn for den såkalte Dora-erklæringen om vurdering av forskning. Dora (San Francisco Declaration on Research Assessment) understreker at IF ikke må brukes som et surrogatmål for kvaliteten på individuelle artikler eller forskere. Til nå har over 1900 forskningsorganisasjoner og nær 16.000 forskere verden over sluttet seg til erklæringen. Nylig undertegnet universitetet i Helsingfors og Stockholms universitet erklæringen. Også i Norge har mange institusjoner signert Dora, og Forskningsrådet gjorde det i 2018. Universitetet i Stavanger er den foreløpig siste norske institusjonen som sluttet seg til Dora nå i april.
En viktig dimensjon ved Dora er behovet for å utvikle vurderingsformer som kan anerkjenne forskningsinnsats bredere enn bare publikasjoner. Det kan for eksempel være innsamling av data og utvikling av datasett, eller å utvikle praksiser for å gjøre forskningsprosessen mer åpen. Dette kan ha stor betydning for videre forskning og utnyttelse av denne. Det kan også være å utvikle samarbeid med brukere av forskning eller nye måter å formidle forskning på som kan øke forskningens relevans.
Internasjonalt pågår det nå flere prosesser for å utvikle bredere systemer for å vurdere forskningskvalitet. Et eksempel er den nevnte europeiske sammenslutningen av universiteter sitt arbeid med å utvikle nye vurderingskriterier for å merittere praksiser for åpen forskning.
Når Forskningsrådet behandler søknader om finansiering av prosjekter, er det prosjektets kvalitet og potensial som er det sentrale. Vår søknadsbehandling baserer seg på at dyktige internasjonale fagfeller er i stand til å identifisere de mest lovende prosjektene basert på søknadens beskrivelse av blant annet forskningsspørsmål, metode, teori, gjennomføring og sammensetning av prosjektgruppen og merittene til forskerne i gruppen. Prosjektlederens meritter utgjør bare en del av den samlede søknadsvurderingen, og når vi instruerer våre fageksperter er vi tydelige på at hvor forskningen er publisert ikke skal brukes i vurdering av enkeltforskeres kvalifikasjoner, med henvisning til Dora-erklæringen.
Det siste årets erfaring med åpen forskning, som gjør at forskere nå kan publisere åpent i svært mange tidsskrifter, viser at forskningssystemet kan endres og forbedres. All forskning må kvalitetssikres gjennom uavhengig fagfellevurdering, men også den kan være mer åpen enn i dag. Slik åpenhet vil også bidra til at utfordringen knyttet til «røvertidsskrifter» håndteres.
Vi tror også det er mulig å forbedre systemer og rutiner for vurdering av forskere slik at uegnede indikatorer som IF kan byttes ut med bedre og bredere vurderingsmetoder. Slik kan vi sammen bli flinkere til å vurdere forskningens innhold og mangfold. Vi har tro på at dette vil bidra til et mer velfungerende forskningssystem, til å gjøre en karriere i akademia mer attraktiv og forskningen mer relevant i samfunnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.