Svaret til oss fra John-Arne Røttingen i DN 27. mai er kraftig kost. Han er ikke bare såre fornøyd med Forskningsrådets planlagte satsing på seg selv og hvordan rådet forvalter fellesskapets penger. Han konkluderer også med at et stort, aktivt og styrende forskningsråd er årsaken til at forskning blir prioritert og finansiert i Norge.
Men hva om årsakssammenhengen går den andre veien? Kanskje Forskningsrådet er blitt stort fordi det tar en vesentlig del av midlene som bevilges til forskning? Kanskje forskningsrådet ønsker å fremstå som aktivt og styrende for å rettferdiggjøre alle midlene de legger beslag på?
Vi håper og tror at fellesskapet ville vurdert forskningsbasert kunnskap som viktig og nyttig, selv uten et stort, aktivt og styrende forskningsråd.
Det er sikkert riktig at Forskningsrådet har et mandat som gir rom for å være en mer aktiv spiller enn den passive tilretteleggeren vi ønsker oss. Men deres mandat kan vel også være formet av den aktiviteten Forskningsrådet bedriver?
Det er viktig for de bevilgende myndigheter å være klar over at Forskningsrådet kan ha en egeninteresse i å gjøre sin rolle større og mer betydelig enn den burde være.
Vi tror det er et problem at Forskningsrådet har så mange hatter på samtidig. Det skal formulere forskningsprogrammer, finansiere forskning og nå også ta en sterkere rolle i å evaluere hva som er god og nyttig forskning.
Er det bra at samme institusjon skal ha så mange roller? Eller er det brudd på god forvaltningspraksis?
Røttingen er enig i at Forskningsrådet skal bruke minimalt på å organisere fordelingen av forskningsmidler. Han mener de har nådd det målet. Vi er usikre. Det er et faktum at Forskningsrådet bruker en langt større andel av midlene til administrasjon enn andre forskningsråd. Det er over 460 årsverk i Forskningsrådet og blant disse mange godt betalte direktører.
Kanskje Røttingen mener han fortjener godt over to millioner i lønn fordi han skal bære så mange hatter, initiere og evaluere så mange aktiviteter.
Vi håper myndighetene stanser Forskningsrådets planlagte satsing på seg selv og istedenfor ber de fokusere på deres kjerneoppgave som er – eller i falle fall bør være – å gjøre møtene mellom de som etterspør forskningsbasert kunnskap og forskerne så friksjonsfrie som mulig.
Ved å fjerne noen av hattene som Røttingen bærer, kan man også halvere lønnen til direktøren, slik at han bare tjener litt mer enn de aller flinkeste blant forskerne han skal tilrettelegge for.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.