For noen uker siden gjennomførte jeg et undervisningsopplegg for kadettene i avgangsklassen på Krigsskolen på Linderud. Undervisningsopplegget var basert på fem intervjuer med sentrale forsvarsforskere. Kadettene er i ferd med å skrive bacheloroppgaven sin, og skal blant annet ha en innføring i naturvitenskapelig metode. Dette innebærer at vi både snakker om hvordan forsvarsforskere arbeider, og om hvilke etiske utfordringer man kan møte i forsvarsforskningen.

Svært mye av forsvarsforskningen er oppdragsbasert, og andelen øker. I løpet av de tyve årene jeg jobbet på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), avtok den uavhengige støtten til forskningen fra omtrent tredve prosent til omtrent tyve prosent. Forskere, offiserer og forskningsledere beveger seg mellom forsvarsgrenene, Forsvarsdepartementet og FFI, og de veksler mellom rollene som oppdragsgiver og oppdragsforsker.

Miljøet er i tillegg lite og lukket, siden sikkerhetsklarering er en forutsetning for innblikk i saker, og fordi prosjektene ofte er gradert.

Det betyr at forskere på FFI i stadig økende grad arbeider for og leverer forskningsresultater til oppdragsgivere som FFI både har nære økonomiske og personlige relasjoner til.

Når farvannet er så uryddig blir de etiske retningslinjene, som er utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene, særlig viktige. Retningslinjene beskriver de etiske prinsippene som skal ligge til grunn for all forskning.

Forskerens og institusjonens integritet er ett av grunnprinsippene, noe som blant annet innebærer at man opptrer åpent og ærlig overfor offentligheten. I utdypningen som gjelder spesifikt for naturvitenskap legges det blant annet vekt på sannferdighet og håndtering av usikkerhet.

I intervjuene kommer flere av forskerne inn på forskningsetiske dilemmaer. Jeg har fått lov til å dele noen parafraseringer:

«Ett av dilemmaene er at oppdragsgivere kan ha vanskelig for å forstå usikkerhet, og at det er mange faktorer som spiller inn, og at avgrensningen man gjør påvirker et utfallsrom som i de fleste tilfeller er veldig stort. Selve oppgaveløsningen gir få dilemmaer, de finnes i en annen verden. Det er ofte først når resultater skal formidles at dilemmaene oppstår.»

Når jeg spør forskeren om det er fordi oppdragsgiver ikke liker måten resultatene formidles på, sier han at:

«Nei, det er heller det at oppdragsgiver i noen tilfeller ikke liker resultatene. Det vitenskapelige arbeidet er ikke problematisk, det er heller resultatene som kan være problematiske å akseptere for oppdragsgiver.»

Flere forskere omtaler dilemmaer med usikkerhet og avgrensninger av problemstillinger man forsker på. En av dem gir klart uttrykk for at både avgrensninger og usikkerhet underkommuniseres for å forenkle konklusjoner

En annen forsker beskriver problemet med personlig og økonomisk nærhet mellom oppdragsgiver og forskningsinstitusjon:

«Jeg oppfatter det som en svakhet ved en sjef som ikke aksepterer det en underordnet har forsket seg frem til. På lang sikt så er sånne holdninger drepende for hele instituttet, dersom det oppstår en oppfatning om at man bare kan sende en bestilling, nærmest bestille konklusjonen.»

Jeg har inntrykk av at folk som kjenner miljøet, også kjenner til problemene. For offentligheten, og kanskje også for politikerne som er avhengig av råd blant annet fra FFI, er problemene ikke nødvendigvis kjent.

Åpenhet er en av løsningene på slike etiske dilemma. I et miljø der man håndterer gradert informasjon, er ikke det alltid lett. Vi har sett eksempler der folk i departementet, offiserer eller forskere i desperasjon har lekket gradert informasjon. Det er heller ikke noen god løsning.

Mitt forslag ville være at man skiller klarere mellom ledelse, informasjonsarbeid og økonomiansvar på den ene siden, og forskning på den andre. I forskningsinstitusjoner som arbeider med skjermingsverdig informasjon, bør ledelsen i større grad stole på forskerne og deres evne til å formidle resultater.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Rockestjerne og milliardær krangler om Live aid-konsert
Eks-Pink Floyd-stjerne Roger Waters går kraftig ut mot milliardær Richard Bransons støttekonsert.
01:34
Publisert: