Krig er ikke matematikk

Sverre Diesens siste replikk til meg 25. august avdekker det som har vært og er hovedproblemet med hele Diesens fagmilitære forfatterskap: en endimensjonal, nærmest matematisk, tilnærming til krig hvor krigens sosiologiske og politiske dimensjoner er nesten helt fraværende. Avslørende i den sammenheng er utsagnet: « … de [mujahedin og Taliban] har lykkes i å konvertere (min utheving) hele krigen fra en militær styrkeprøve til en politisk tålmodighetsprøve …».

Utsagnet er meningsløst i den forstand at krig jo nettopp er en politisk tålmodighetsprøve, hvor den «militære styrkeprøven» riktig nok som regel er det viktigste, men likevel bare ett av flere virkemidler for å påtvinge motparten vår vilje. Og i den «militære styrkeprøven» er selve striden igjen riktig nok som regel det viktigste, men likevel bare ett av flere virkemidler for å påføre motparten nederlag.

Diesen later som om jeg forestiller meg at det eksisterer et lineært utvekslingsforhold mellom volum og utholdenhet, at litt mer volum alltid gir litt mer utholdenhet, og derfor litt mer forsvarsevne. Dette er en ren avsporing. Forholdet mellom volum, utholdenhet og stridsevne er selvsagt mye mer sammensatt. Men rent generelt, og som et eksempel, har selvfølgelig to brigader som kan avløse hverandre i front, større utholdenhet enn én.

Diesen mener at dersom motstanderens våpen bare er litt bedre enn våre, så oppstår en «vinneren tar alt»-effekt, der større volum, bedre stridsledelse og trening osv., ikke spiller noen rolle. Og i dueller på teknisk/taktisk nivå, for eksempel mellom to stridsvogner kan dette kanskje til en viss grad og under visse omstendigheter stemme. På operasjonelt og strategisk nivå er det et meningsløst utsagn. Montgomerys vellykte felttog i Nord-Afrika under annen verdenskrig, hvor hans Mk III Valentine og Mk IV Crusader stridsvogner var Rommels Panzer Mk III og Mk IV totalt underlegne, er et godt eksempel. Det som avgjorde til Montgomerys fordel var en kombinasjon av større volum og glimrende stridsledelse.

Hva har alt dette med vår hjemlige forsvarsdebatt å gjøre? Det skal bidra til å illustrere at i utformingen av et norsk forsvar er Diesens ensidige fokusering på teknologisk kvalitet i den hensikt å vinne dueller på taktisk nivå et feil spor. Utgangspunktet må i stedet være en grunnleggende forståelse av hvordan småstaten omsetter militær makt i politisk innflytelse i fred, krise og krig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.