DNs Sverre Strandhagen fokuserte 14. august ensidig på én faktor i en delanalyse i sin omtale av et nyansert svar på et komplekst spørsmål. Det blir for enkelt.

Hæren mot 2040 er et av Sjef Hærens verktøy for å utvikle innspill til utviklingen av Forsvaret. Norge stoler på Nato for å avskrekke potensielle aggressorer. For ikke blindt å legge dette til grunn hentet vi inn perspektiv fra Acertas Analytics og forsker Asle Toje. Vi utfordret dem til å vurdere Natos artikkel 5-utløsning ved ulike typer angrep på Norge. Funnene i analysen kan være krevende å forholde seg til.

Det viktigste er at det finnes flere sannsynlige scenarioer der Norge må klare seg uten eller med begrenset alliert støtte. Å fokusere utelukkende på antall drepte, da dette bare er et parameter for å kategorisere hva et massivt angrep kan innebære, blir å skape en skinndebatt som tar fokus vekk fra essensen.

Strandhagen mener analysen skurrer og trekker frem Nato Readiness Initiative (NRI), som en åpenbar løsning på manglende nasjonale landstyrker. NRI er viktig, men foreløpig urealisert. Norge forventes å stille styrker også her. Styrker vi ikke har.

General Sverre Diesen, som Strandhagen ofte siterer, fremhever stadig utfordringer med å flytte norske landstyrker fra Troms til Finnmark. Å flytte allierte dit fra kontinentet eller USA vil være betydelig mer krevende. Og bruken av dem forutsetter at artikkel 5 er utløst.

Vår hovedkonklusjon er at et nasjonalt forsvar med intern balanse mellom land, sjø, luft og cyber, i samspill med alliansen, er det eneste som sikrer norske myndigheter nødvendig handlefrihet. Dette er også den løsningen som best forhindrer krig, viser vår hovedanalyse. Og kommer krigen, taper vi alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.