Med noen få unntak fikk Forsvaret en relativt passiv rolle under håndteringen av terroraksjonene i 2011. Det til tross for at regjeringskvartalet lignet et krigsområde etter bombeeksplosjonen. Når blant annet bygningen som huser statsministerens kontorer og Justis- og beredskapsdepartementet er totalskadet som følge av en eksplosjon, kan man ikke utelukke at det er et angrep på demokratiet, på statens sikkerhet.
Politiske myndigheter besluttet imidlertid at krisen var sivil og at dersom Forsvaret skulle foreta seg noe, skulle det være etter anmodning fra politiet. Og slik ble det, med unntak for noen av Forsvarets avdelinger som tok egne initiativ og fikk ros i ettertid.
I 22. juli-kommisjonens rapport og i intervjuene kommisjonen la til grunn nevnes både Menstadslaget og Alta-aksjonen som årsaker for det kontroversielle i å bruke Forsvaret i nasjonale kriser.
Professor i rettsvitenskap, Sigmund Simonsen, argumenter i boken Til forsvar av landet – Rettslige rammer og gråsoner fred, krise og krig (2019) for at Grunnlovens § 26 gir regjeringen rett til å bruke Forsvaret mot indre trusler i Norge, uten bistandsanmodning fra politiet, dersom statens sikkerhet er truet. I slike tilfeller vil bruk av militær makt være til forsvar av landet, og ikke mot befolkningen.
Kanskje var det mer politikk, enn det rettslige grunnlaget som styrte bruken av Forsvaret i 2011? Spørsmålene ble dessverre aldri problematisert, heller ikke av 22. juli-kommisjonen.
Koronapandemien
Under håndteringen av koronapandemien har den restriktive linjen fra 2011 omtrent blitt snudd på hodet, det har ikke manglet på politisk vilje til å bruke Forsvaret til stadig nye oppgaver. Dette har kommet til uttrykk på ulike måter.
Forsvaret kan på visse vilkår gi bistand til politiet. «Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov» står det i Grunnloven § 25. Politiloven § 27 a er en slik lov som gir hjemmel for bruk av makt mot innbyggerne, og reguleres gjennom bistandsinstruksen. Under koronaen har Forsvaret gitt bistand til politiet blant andre for å gjennomføre grensekontroll.
Forsvarets bistand til andre enn politiet har i liten grad vært lovregulert tidligere og gir ikke rett til bruk av makt. Det er ikke uvanlig at HV har vært en ressurs for kommuner som trenger bistand under for eksempel flom. Under koronapandemien har en rekke ulike aktører ønsket bistand fra Forsvaret. For å standardisere og forenkle slike bistandsanmodninger, vedtok regjeringen midlertidig «Forskrift om Forsvarets bistand til aktører med ansvar for samfunnssikkerhet under koronapandemien», med hjemmel i smittevernloven.
I februar 2021 vedtok Stortinget endringer i forsvarsloven for å gi klar hjemmel for en permanent forskrift om Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet, den typen bistand som lenge hadde vært praksis. I lovproposisjonen står det at forslaget «representer ikke noen begrensning eller utvidelse av Forsvarets bistand til offentlige myndigheter.» Men nytt er det at loven åpner for bistand til «andre beredskapsaktører». Som eksempler oppgis aktører innenfor kollektivtransport, telekommunikasjon og strømforsyning, det vil si beredskapsaktører med ansvar for samfunnssikkerhet, kritiske samfunnsfunksjoner eller kritisk infrastruktur. Først når forskriften foreligger, blir det klart hvem andre enn offentlige myndigheter som kan anmode om bistand.
I januar 2021 sendte regjeringen Solberg ut høringsnotat med forslag om endringer i smittevernloven, som kan hjemle innføring av portforbud. Håndheving av et eventuelt portforbud kan gjennomføres på mer eller mindre inngripende måter, fra ingen tvang og til bruk av fysisk makt. Politiet ville antageligvis anmodet om bistand fra Forsvaret fordi egne ressurser ikke ville vært tilstrekkelige. Spørsmålet blir da hvilken form for håndheving Forsvaret skal bistå med? Skal Forsvaret for eksempel dele ut informasjonsmateriell? Etablere vaktposter? Patruljere gatene? Kontrollere mennesker som beveger seg utenfor eget hjem? Bruke fysisk makt for å tvinge mennesker hjem til egen bopel dersom de ikke har nødvendig dokumentasjon? Dette er spørsmål som problematiseres i politiets høringssvar.
Regjeringens høringsnotat drøfter bruk av Forsvaret og maktbruk, men konkluderer i liten grad. Notatet konkluderer heller ikke med hvilken form for håndheving som ville vært aktuell. Dette ville kanskje blitt avklart i en lovproposisjon, kanskje i senere forskrift.
På grunn av stor motstand ble ikke lovforslaget fremmet for Stortinget, men lagt «i skuffen». Men som statsministeren sa, derfra kan det tas opp igjen. Nettopp derfor er det synd at forslaget ikke ble fremmet. Dermed ble det ingen diskusjon og avklaring om den eventuelle bruken av Forsvaret under portforbud. Vi risikerer at forslaget blir tatt opp igjen og offer for hastebehandling under en ny krise.
Når hovedbestemmelsen er at regjeringen ikke kan bruke militær makt mot befolkningen, må man spørre hvilke oppgaver Forsvaret kan ta på seg uten å komme i konflikt med Grunnloven? Hvor er egentlig yttergrensene, når blir intensjonen med hovedbestemmelsen så utvannet gjennom lover på lavere nivå at den blir meningsløs?
Behov for avklaring
Det er sjelden klokt å innføre hastebestemmelser under pågående kriser. Når Norge nå nærmer seg en form for normaltilstand, er det kanskje på tide å ta debatten:
Kan regjeringen bruke Forsvaret uten bistandsanmodning under for eksempel terroraksjoner i Norge dersom statssikkerheten er truet? Hvordan avklare grenseoppgangen mot politiets ansvar og oppgaver? Hva med Forsvarets selvstendige ansvar for å handle? Dette er sentrale spørsmål i tidens nye gråsonekriser.
Og hvor går yttergrensene for hvilke oppgaver Forsvaret kan utføre uten at bestemmelsen om at regjeringen ikke kan bruke militær makt mot befolkningen uthules fullstendig?
Dette er viktige spørsmål for fremtidig krisehåndtering, men først og fremst for Forsvarets tillit i befolkningen. Her trengs både juridiske avklaringer og politisk diskusjon om hva som innenfor lovens grenser er klok bruk av Forsvaret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.