Verden endret seg brått den 24. februar. Russlands angrep på Ukraina og søken etter en ny verdensorden har resultert i en nådeløs krigføring med titusenvis drepte og millioner på flukt. Det er krig i Europa, og Nato og forsvarsviljen er grunnmuren som står imot.
Trusselen mot Norge har ikke endret seg, men det har den derimot gjort for Sverige og Finland som nå søker trygghet i Nato. Trusselen har også økt for våre østeuropeiske venner og derfor har Nato iverksatt sin forsvarsplan med i overkant av 40.000 soldater, 100 fly og 140 fartøyer utgruppert på høy beredskap for å unngå at krigen sprer seg. Når Nato mobiliserer er selvsagt Norge med, helt i tråd med våre forpliktelser og vårt forsvarskonsept.
Norges forsvarskonsept hviler på følgende tre søyler: nasjonalt forsvar, alliert nettverk og Nato.
Nasjonalt forsvar utgjør kjernen i fred, krise og krig samt for vår evne til å nytte de to andre søylene i konseptet. Vår egen evne er betydelig, men dersom krisen blir for stor, har vi et nettverk av allierte som kan hjelpe oss. Situasjonen kan også være motsatt, at vi må hjelpe dem. Militære allianser har gjensidige sikkerhetsgarantier som prinsipp, men den viktigste sikkerhetsgarantien ligger derimot i Nato-medlemskapet og prinsippet om kollektivt forsvar. Nato sin militære kraft er større en Russlands evne, det vet de.
Skulle det likevel komme til konfrontasjon med Russland, eller om vi blir utsatt for andre trusler, er vår nasjonale evne avgjørende. For at allierte skal kunne komme oss til unnsetning må vi ha et troverdig og kompetent førstelinjeforsvar. Tidsestimat å få allierte forsterkninger er en teoretisk eksersis. Derfor har ikke det norske forsvaret noen ambisjon på hvor mange dager, uker eller år vi skal kunne forsvare oss. Vi må kunne forsvare oss til vi har nådd våre målsetninger. Vi skal bevare nasjonen og våre verdier. Vi skal bevare friheten til å være den man vil, elske den man vil og leve slik man vil – uten frykt.
Førstelinjeforsvaret i forsvarskonseptet er avhengig av et balansert forsvar med høykompetente sensorer, effektorer og personell i alle domener. Det er ikke bestemte plattformer som er avgjørende, men at de gir effekt i rett domene. Man kan alltids diskutere om størrelsen på Forsvaret er rett, men så lenge vi har strukturen intakt er det relativt enkelt å skalere opp. Enten gjennom å øke volum på egne styrker, eller gjennom å motta og innlemme allierte styrker. Vi må være forberedt på begge deler.
24. februar markerer slutten på en epoke med lang fred og samtidig starten på en ny ukjent normal. Vi kan med relativt god sikkerhet si at fremtiden ikke kommer til å være lik fortiden. Europa går inn i en periode med større usikkerhet, men jeg vil likevel forsikre om at vi i Forsvaret gjør vårt ytterste for å sikre at fred, frihet og demokrati vil være verdier den kommende generasjonen kan nyte.
Vårt forsvarskonsept er det beste virkemiddelet vi har for å møte den nye sikkerhetssituasjonen. Da er et kompetent nasjonalt forsvar bærebjelken i konseptet og det eneste vi kan bestemme over selv, dette må vi ikke glemme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.