Regjeringen gir en meget god sikkerhetspolitisk analyse som grunnlag for sin neste langtidsplan for forsvaret av Norge. Analysens slutning er dyster og fremtiden for Norge er preget av usikkerhet. Imidlertid, regjeringen legger opp til «Vilje til beredskap – evne til Forsvar» – ikke nå, men først om fem år – etter 2025.

Større spenninger internt i Nato og en mer urolig verdensorden understreker viktigheten av at denne planen måtte gi svar på hvordan sikre Norge som nasjon og troverdig alliert. Den sikkerhets- og utenrikspolitiske analysen viser med all tydelighet at Forsvarets robusthet og relevans må økes på alle områder. Forsvarssjefen var klar i sitt råd. Det samme var Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), andre forskermiljøer, ansatte i Forsvaret og fagforeninger. Og regjeringen beskriver selv det samme innledningsvis.

Det er behov for større bemanning for å øke den operative evne og sikre en videre oppbygging.

Dagens utgangspunkt for Forsvarets videre utvikling er grei, men ikke god. Den økonomiske veksten i inneværende langtidsperiode har vært påkrevd. Tunge investeringer i materiell, lagerbeholdninger og vedlikehold har imidlertid også betydd mindre midler til drift og færre forsvarsansatte. Nå er det for få ansatte, for stor arbeidsbelastning og altfor mange slutter i ung alder. Dette preger avdelingene i økende grad, det skaper stor slitasje på mange ansatte og gir redusert utholdenhet og for liten robusthet.  

Forsvarsministeren beskrev selv dette i Oslo Militære Samfund 6. januar.

Langtidsplanen viderefører ubalansen i Forsvaret, og regjeringen svarer ikke opp for den sikkerhetspolitiske analysen den selv har etablert. Ikke før i 2028, hvilket er langt ute i neste LTP og som gir inntrykk av at planens endringer blir større enn de faktisk er. Det mest problematiske er fravær av raske løsninger på dagens utfordringer. En mangel handler om flere faste ansatte tidlig. Dette vil sikre operativ avkastning på materiellinvesteringene, øke avdelingenes utholdenhet og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. BFO mener at dette må på plass om man vil beholde ansatte lenger, redusere sårbarheten og øke Forsvarets evne til å løse oppdrag hjemme og ute.

Den nye langtidsplanen svarer ikke på noen av de store utfordringene som ligger i en for lav bemanning, manglende evne til å beholde ansatte og muligheten til å utdanne flere ledere på alle nivå. Forsvarssjefen var helt klar på at dette burde endres tidlig i perioden.

Regjeringen anbefaler vekst i antall ansatte fra 2023 og inn i neste plan – det blir for sent.

Personellet må til for å skape et bedre forsvar, og mye handler om fast ansatte med rett kompetanse og utviklingsmuligheter. Regjeringens store tro på teknologiens kraft og innovative løsninger vil ikke kunne endre dette. Behovet for kompetanse vil unektelig øke, men det er ikke slik at man forlater de grunnleggende delene av soldatyrket – alt blir bare mer komplekst og sammensatt med innføring av teknologien.

Regjeringen erkjenner også behovet for flere soldater. Dette står flere steder i analysen av dagens situasjon og fremtidens behov. Da er det skuffende å se hvor mangelfull og lite konkret planen er for å løse dette. Forsvarets fremtid handler om å rekruttere og beholde. Langtidsplanens mangel på konkrete løsninger viderefører problemet da mye handler om å balansere jobb og fritid. Selv med karriere- og tjenesteplaner på plass, kan ikke dette alene veie opp for geografi og familiære behov.

Regjeringens innstilling svarer ikke på Forsvarets utfordringer – heller ikke på planens analyse. Det er krevende å finne tiltak innenfor planperioden, og regjeringens «kreative» grep med en åtteårsplan handler mest om å skyve kostnader ut i tid samt et retorisk grep som tilsynelatende gir svar. De sier ingenting konkret om økonomien, utover at budsjettet økes med 16,5 milliarder mot 2028. Imidlertid skal forsvarssektoren bidra med to milliarder de første fire årene, mens investeringene vil ta 30 prosent av budsjettet – mye mer enn før.

BFO mener at langtidsplanen må endres kraftig for å gi gode løsninger på Norges sikkerhetsutfordringer. Analysene er gode, men svarene må endres.

Jens B Jahren
Jens B Jahren

Stortinget har besluttet en rekke teknologiprosjekter de siste 12 årene. Prosjekter som har potensial til å øke Forsvarets muligheter til å løse sine oppgaver. Den utløsende faktor er flere kompetente og motiverte ansatte som yter – hver dag.

Det er politikernes ansvar å beskytte befolkningen og samfunnets interesser for indre og ytre farer. Kostnaden ved å unnlate å prioritere rett er uendelig stor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.