Etter alle solemerker vil Finland og Sverige snart være medlemmer av Nato. Det vil gi et helt nytt Nato i nord. Å tro at Sverige og Finlands inntreden i Nato vil redusere behovet norsk landmakt i nord, er bare å glemme. Tvert imot.

Natos landmakt i nordområdene utgjøres i dag av norske hær- og HV-styrker. Når Sverige og Finland blir medlem i Nato, vil tettheten av Natos landmakt på Nordkalotten bli mindre, gitt dagens styrkestruktur i de tre landene. Dette fordi Natos landområde i nord nå vil bli vesentlig større, og fordi hovedtyngden av Sverige og Finlands hærstyrker befinner seg lenger sør.

Vi må utvikle og forsterke vår egen landmakt, selv om et operativt samarbeid med Sverige og Finland vil gi økt felles forsvarsevne. Sverige, Finland og Norge vil uansett ikke ha fullstendig sammenfallende strategiske interesser. Sverige og Finlands strategiske hovedfokus vil fortsatt være Østersjøområdet. Vi kan ikke lene oss på Sverige og Finland.

Det er i norsk interesse å opprettholde en kapabel landmakt. Dette kan ikke overlates til andre land. Det vil stride både mot Natos Artikkel 3 og grunnleggende nasjonale interesser.

Krigen i Ukraina har til fulle vist betydningen av landstyrker. Uten Ukrainas kampkraft på bakken ville det ikke vært mulig å gjenerobre så store landområder. Uten våpenstøtten fra Vesten ville det vært umulig å opprettholde ukrainernes sterke forsvarsvilje. Forsvarsvilje og forsvarsevne er henger uløselig sammen!

En evigvarende diskusjon om Hærens innretning må ikke forsinke fornyelsen av Hæren. Norge har donert 60 år gamle utfasede artilleriskyts til Ukraina som gjør full nytte for seg på slagmarken. En miks av lette og tunge avdelinger i kombinasjonen av gammel og ny teknologi har gitt fleksibilitet og utholdenhet. Ukrainernes bruk av langtrekkende ild og droner er særlig interessant. Erfaringene fra Ukraina bør få innvirkning på norsk forsvarsplanlegging. Det er et tankekors at flere av våpensystemene som Norge har donert til Ukraina er «pensjonert» fra det norske forsvaret.

Landstyrkenes oppgave forblir evnen til å ta, og holde på landområder. Det har vi sett i Ukraina, som så ofte før i historien. Det er også grunnpremisset for dimensjoneringen av vår egen hær. Det krever volum og utholdenhet, og en balanse mellom høyteknologiske systemer og lavteknologiske systemer. Dette må tas opp i Forsvarssjefens neste fagmilitære råd som skal legges frem til våren.

Det er finnes nemlig ingen gratispassasjer mulighet for den norske landmakten selv om Finland og Sverige blir Nato-medlemmer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.