Det er ingen som mener at flere tiår med internasjonale operasjoner har gjort Forsvaret mindre. Men tiår med internasjonale operasjoner har, som ett av flere forhold, gjort Forsvaret mindre egnet til å opprettholde synlighet og tilstedeværelse i nord. Særlig ettersom «det lille men gode innsatsforsvaret» også skulle stille med tellende styrker ute.
Dette skyldes ikke økonomiske utgifter til internasjonale operasjoner, som tross alt er beskjedne. Det skyldes en vedvarende høy aktivitet som har tæret på beredskapslagre, materiell og personell. Samtidighetsproblematikken hjemme-ute har, i kombinasjon med blant annet valget av en mer kapitalintensiv forsvarsstruktur, forsterket ubalansen mellom Forsvarets innretning, oppgaveportefølje og penger til disposisjon.
Å sette et sånt forsvar til å løse langvarige oppdrag ute og hjemme på samme tid er ikke særlig smart. For da forsvinner handlingsrommet som trengs for å holde USA og Russland på en armlengdes avstand. Det blir amerikanske fremfor norske styrker som må gjøre jobben i nord.
Dette er ikke det samme som å si at vi ikke trenger USA og Nato. Tvert om. Landet er for stort og befolkningen vår for liten til å forsvare oss selv. Men Diesens forsvarsøkonomiske jernlov kan ikke alene forklare problemet. Dette handler til syvende og sist om politiske valg.
Det handler om politiske prioriteringer. Ikke bare økonomi.
Sånn sett er Sverre Diesen mer en interessant teknokrat, en embetsmann som først og fremst er opptatt av kostnadsvekst, men som ikke bryr seg om politisk kontekst og strategiske konsekvenser. Som at norske myndigheter brenner lyset i begge ender. Dels ved å håndtere russisk sabelrasling i nord gjennom en mer outrert invitasjonspolitikk overfor USA og Nato. Og dels ved å oppfylle amerikanske forventninger om flere utenlandsoppdrag.
Forrige forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen gjorde et tappert forsøk på å komme ut av klemma i 2019. Blant annet ved å anbefale regjeringen å velge det dyreste forsvarsalternativet slik at Norge kunne gjenvinne mer kontroll i våre viktigste nærområder. I stedet ble billigste alternativ valgt. Og det er helt legitimt. Men da må også myndigheter være ærlige og fortelle befolkningen hva konsekvensene er: mindre norsk tilstedeværelse i norsk-russiske grenseområder, mer avhengighet til USA og Nato, og ytterligere nedsliting grunnet hjemme-ute problemet. Dette gir mindre sikkerhetsmargin i nord fordi balansen mellom å berolige russerne og avskrekke dem forrykkes.
Ingen taper mer på dette enn norske innbyggere, som dermed blir viktigere brikker i stormaktsrivaliseringen. Og som dermed rykker høyere opp på Russlands liste over mål som må tas ut i en tidlig fase av en krise eller krig.
Dette er hverken polemikk eller politisert forskning. Det er en forskningsbasert og fagmilitær konsekvens som på ærlig, åpent og usminket vis formidler noe myndighetene underkommuniserer. Og som Diesen etter beste evne tilslører.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.