Våre hemmelige tjenester la mandag frem sine trusselvurderinger. En av årets større bekymringer er mulige forsøk på å påvirke stortingsvalget i september. Bekymringen ble ikke mindre etter at regjeringen avslørte at Russland sto bak dataangrepet mot Stortinget i høst.
Sintef gjorde i 2019 på oppdrag fra Kommunaldepartementet en analyse av om valget ble påvirket utenfra. Jeg deltok i prosjektet, og for ordens skyld, vi fant ingen tegn til fremmed påvirkning. Som en begynnelse på prosjektet satte vi oss i angriperens sko, og så på hvordan valgpåvirkning kunne gjennomføres.
Basert på åpne trusselvurderinger, den sikkerhetspolitiske situasjon, og et ikke helt rent rulleblad, så vi Russland som den største trusselen. Vi identifiserte deretter syv mulige tilnærminger for påvirkning av valget. Det er ennå ikke åpenbart hvilke saker som blir mest aktuelle til høsten, men tilnærmingene står seg nok uavhengig av om de konkrete sakene endres.
- Øke polarisering og politisk konfliktnivå.
Basert på erfaring fra USA og andre steder er dette trolig den mest aktuelle tilnærmingen. Dette kan gjøres ved å støtte grupper på begge sider i en konflikt, særlig på sosiale medier. I 2019 var konflikt om bompenger, innvandring, klima og vindkraft de mest aktuelle temaene.
- Forsterke sentrum-periferi konflikt.
I bredere forstand gjelder dette sentrum-periferi og distriktspolitikk generelt. Ved sist valg var fokus særlig på forholdet mellom Finnmark og sentrale myndigheter, herunder forholdet til Russland, samt fylkessammenslåing.
- Fremmede interesser.
Påvirkning av tema og støtte til kandidater og partier som har forståelse for russiske interesser kan være aktuelt. Mulige tema er særlig sanksjoner mot Russland, alliert militært nærvær og øvelser i Norge, norsk og alliert etterretningsvirksomhet, samt forholdet til USA.
- Undergrave tillit.
Forsøk på å påvirke tilliten til valgprosessen, valgresultatet, valgte kandidater og partier, og det politiske systemet og norske myndigheter mer generelt. Ubegrunnede påstander om valgfusk er særlig aktuelt, noe vi også har sett i Sverige.
- Redusere valgdeltagelsen.
Dette kan gjøres ved å påvirke viljen til deltagelse, eller ved å spre feilaktige opplysninger om hvordan man praktisk skal delta.
- Kompromitterende opplysninger.
Spredning av opplysning som er skaffet på illegitimt vis som hacking eller avlytting. Det kan også brukes forfalskede videoer og dokumenter. PSTs analyse viser at dataangrepet mot Stortinget omfattet både politisk og personlig informasjon.
- Annonsering.
Mulig påvirkningsaktivitet som nevnt over kan forsterkes med målrettet annonsering på nett.
Valgkamp er en svært kompetitiv og ressurskrevende aktivitet. For å vinne skal man være både dyktig, heldig, og treffe tidsånden. Det er ikke enkelt for en fremmed stat, med skjulte eller delvis skjulte midler å påvirke i et land hvor man ikke har inngående kjennskap til velgerne, sakene, mediene, kulturen og alt annet som spiller inn.
Trusselen skal ikke overdrives, men samtidig vil forsøk på å undergrave vår viktigste demokratiske prosess være svært alvorlig. Tvil om valgets legitimitet kan i seg selv skape strid og polarisering, noe som kan være resultat godt nok for en motstander. Vi skal derfor ta det alvorlig, med tilstrekkelig aktivt sikkerhetsarbeid, beskyttelsestiltak, bevisstgjøring og forskning og overvåkning til at vi kan være sikre på at velgernes ønsker blir respekterte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.