Oberstløytnant Tormod Heier er stadig å se i mediene med sine til dels originale forklaringer på utviklingen av Forsvaret etter den kalde krigen, senest i forbindelse med fire amerikanske bombeflys treningsopphold i Norge. Dette skyldes at vår deltagelse i amerikanskledede internasjonale operasjoner har vært så kostbar at vi har måttet bygge ned vårt eget, nasjonale forsvar, og gjort oss så avhengige av amerikansk støtte at vi må uthule basepolitikken ved å invitere så vel amerikanske bombefly som marinesoldater til å trene i Norge. Dette øker spenningen i nordområdene og ødelegger vårt forhold til Russland, alt ifølge Heier.

At det norske forsvarets volum er dramatisk redusert siden slutten av den kalde krigen, er et faktum. At dette skyldes vår deltagelse i internasjonale operasjoner, er en hypotese på linje med at frimurerne har skylden for klimaendringene.

Innlegg: Ti ting Russland kan gjøre for lavspenning

Da det norske forsvaret ble bygget opp etter krigen, skjedde det både med utstrakt bruk av ex-tysk materiell og infrastruktur, og med sjenerøs amerikansk våpenhjelp. Det satte oss i stand til å etablere et forsvar som var langt større enn noe vi ville greid å bygge opp og videreføre ved egen hjelp. Da våpenhjelpen opphørte og så vel det ex-tyske som det amerikanske materiellet var nedslitt mot slutten av 80-tallet, måtte det derfor få konsekvenser.

Det som gjorde det enda vanskeligere å bevare hele den gamle forsvarsstrukturen, var den spesielle kostnadsveksten knyttet til så vel anskaffelse som drift av moderne militært materiell, som lå godt over den vanlige lønns- og prisveksten som budsjettene kompenserte. Den innebar at Forsvarets gjenanskaffelsesverdi gjennom hele denne perioden fordoblet seg i faste kroner cirka hvert tyvende år.

I sum førte altså disse effektene til at Forsvarets volum ble kraftig redusert i tiårene som fulgte. At dette skulle være sikkerhetspolitisk motivert, er derfor en total feilslutning. Det kan hvem som helst forsikre seg om ved å studere for eksempel innstillingen fra Forsvarskommisjonen av 1990, ledet av Kåre Willoch. Og skulle Heier fortsatt være i tvil, kan han gå bort i gangen på Forsvarets høgskole og konsultere sine to historikerkolleger Olav Bogen og Magnus Håkenstad, som har dokumentert det samme i sin faghistoriske bok om forsvarsomstillingen, Balansegang (Dreyer, 2015).

Selv det burde likevel være unødvendig, hvis Heier hadde tatt bryet med å sette seg inn i de spørsmålene han uttaler seg om. Ser vi på Forsvarets materiellinvesteringer i hele denne perioden, er de store kostnadene knyttet til våpensystemer som kampfly, fregatter, stormpanservogner og lignende. Av det antallet vi totalt har anskaffet av disse systemene, har vi aldri brukt mer enn en liten brøkdel i internasjonale operasjoner, i den grad vi har brukt dem i det hele tatt. Mener eksempelvis Heier at vi har anskaffet over 100 moderne stormpanservogner til Hæren for å bruke 5–6 av dem i Afghanistan, eller kan det tenkes at anskaffelsene har vært motivert av nasjonale hensyn?

Kraftsalve om Hærens forsvar av Nord-Norge dnPlus

I perioden fra 1994 til 2002 ble strukturmålet for Hæren justert ned fra 6 brigader til 1. Ikke på noe tidspunkt i løpet av denne perioden brukte vi mer enn mellom en og to milliarder kroner årlig til internasjonale operasjoner, direkte eller indirekte. I samme periode var gjenanskaffelsesverdien av materiell til 1 – én – brigade 20–25 milliarder. Hva tror Heier da betydde mest for reduksjonen av antall brigader – den ene milliarden til internasjonale operasjoner eller de femogtyve til fornyelse av materiellet for hver av dem?

Mange spør seg med god grunn om en tjenestegjørende offiser er innenfor rammen av lojalitetsplikten for militært personell når han iført uniform kritiserer regjeringens sikkerhetspolitiske disposisjoner, men det behøver vi ikke ta stilling til her. Det vi derimot kan fastslå, er at han befinner seg utenfor rammen av det som forventes av fagmilitær sakkunnskap når hans analyser beveger seg over i politisert dilettanteri.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.