Gøril Bjerkan lurer på om jeg hadde tatt for mye Möllers tran da jeg 13. oktober kommenterte hennes kronikk 8. oktober. I kronikken problematiserte hun rettsliggjøringen i samfunnet, spesielt knyttet til næringslivet. Rettsliggjøring innebærer at ulike ordninger som berører næringslivet, blant annet tilskuddsordninger, godkjennelser og annet, hjemles i lov og forskrifter. Det bygger igjen på at vi har en grunnlov som beskytter eiendomsretten og hindrer at lover gis tilbakevirkende kraft.
Når enkeltaktører mener forvaltningen fatter vedtak som bryter med lover og forskrifter, innebærer rettsliggjøringen at de kan prøve vedtak for domstolene.
I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.
Hun bruker negative formuleringer når hun eksemplifiserer aktører som har gått til sak mot det offentlige. Erfaringen viser «at aktører ikke nøler med å bruke rettssystemet for å verne om sine verdier – herunder sine påstått berettigede forventninger om fremtidige verdier – som måtte ligge i en eksisterende regulering. Dette gjør de også når det er politisk vilje til å endre en regulering til det bedre for fellesskapet.»
Enten det er aktører innen barnehagesektoren, havbruksnæringen eller andre næringer har de selvsagt rett til å gå til sak når de mener forvaltningen opptrer feil i forhold til lov og forskrifter, også når eksisterende lover og forskrifter er under politisk debatt.
Det virker fortsatt som at Bjerkan mener dette er en uheldig side ved vårt rettssystem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.