Innleggets tredje siste avsnitt ble endret 8. juli klokken 15. Den nye tekstsekvensen er forfatterens opprinnelige versjon og erstatter DNs redigerte versjon, som ble misvisende. DN beklager.
Anders Bergh-Jacobsen, styreleder i Stabæk Fotball as, og Espen Moe, styreleder i Stabæk Fotball (klubben), kommenterer i et innlegg 6. juli en analyse som ble lagt til grunn for en omfattende reportasje i DN lørdag. Analysen omfatter ikke synspunkter, men rene faktaobservasjoner. Og den gir svar på noen av kommentarene fra Bergh-Jacobsen og Moe, som dermed er unødvendige her.
At norsk toppfotball, norske spillere og den såkalte eliteserien som «As Stabæk» ligger i bunnen av, befinner seg på et nyere historisk bunnivå, bør det heller ikke brukes mer tid på – alle har i dag også minst ett tv-apparat – men derimot årsakene til denne tilstanden.
Analysen gjør ikke det, men den konstaterer at norsk toppfotball har hatt en kraftig, gjennomgående tilbakegang på absolutt alle områder siden 2000, sportslig som økonomisk. I en periode hvor «dualmodellen» er blitt praktisert som ren eiermodell» i mange klubber. Og at Norges Fotballforbund (NFF) i samme periode ikke har nådd en eneste av sine mange målsettinger.
«Bærekraft» er omtalt i analysen, et langt mer omfattende og nyansert begrep enn «lønnsomhet». Etter 20 år med kunstig åndedrett, har norske klubber aldri vært mindre bærekraftige. Rundt 30 prosent av inntektene er ikke-fotballrelaterte inntekter, først og fremst «overføringer». Subsidier. Hvor kjernen i problemet er et stadig dårligere produkt og spillere, forårsaket av sviktende ledelse hos NFF, med mangel på fundamentale grep og strukturelle endringer.
I forbindelse med «dualmodellen» er det for øvrig to problemer som Bergh-Jacobsen og Moe ikke skiller mellom: modellen slik den er formulert, og slik den praktiseres. Når man har lover, skal de følges, liksom på fotballbanen. Noe annet medfører anarki. Dernest ulovlig overføring av makt fra medlemmer til «eiere».
Debatten om kjøp og salg av norske fotballklubber er interessant. Men før det eventuelt skjer, må Grunnloven i Norges idrettsforbund (Nif) endres. Som pragmatiker, forretningsmann og siviløkonom er jeg tilhenger av den modell som er best. Men ikke av subsidier. Fordi de over tid ikke skaper lønnsomhet, kreativitet og produktutvikling.
Det er fundamentalt å forstå at det ikke er modellen i seg selv som tiltrekker risikovillig kapital, men produktet og bedriften, dens potensielle lønnsomhet. Et aksjeselskap er kun en eierform for å begrense risikoeksponeringen.
Normalt går investorer inn i et selskap for å tilføre og utvikle bedriften, eller de foretar en passiv investering med tro på bedriften og dens oppside. Ingen av disse forutsetninger kan generelt oppfylles med investeringer i norske fotballklubber. Hvor en «as-form» derfor er et (økonomisk) paradoks.
Og det er naivt å tro at de som likevel putter penger inn i klubber, heller ikke skal ville bestemme.
«Investorer» engasjerer seg derfor i norske klubber av andre årsaker. Også for å bestemme, men oftest uten kunnskap og forutsetninger for å utvikle fotballklubben. Tvert imot. Som i Start, Sandefjord, Strømsgodset, Vålerenga og andre klubber.
Min anbefaling er at norsk fotball i sterkere grad ser til tysk fotball
Konsekvensene blir gale avgjørelser, manglende lederutvikling, dårligere produkt, som koster penger, krever enda flere «overføringer» og skaper større økonomisk avhengighet og mindre «bærekraft». Som etter hvert blir irreversibelt. Og stadig dårligere kvalitet, mer «breddefotball» fremfor toppfotball. Og «investorene» er bestemmende tilskuddsytere.
«As-formen» av i dag gir derfor ikke mening for fotballen.
Men det er langt ifra kun praktiseringen av «dualmodellen» det må fokuseres på. Og først og fremst produktutvikling. På de fundamentale og strukturelle endringer som er nødvendige i norsk toppfotball. Herunder «eierformen». Og konsentrasjon av kvalitet og ressurser gjennom langt færre lag i toppserien, utvikling av spillere fra tidlig alder, som først og fremst må skje i topp klubbene uten innblanding fra et forbund, toppklubber som må styrkes gjennom færre lag i toppserien, en autonom profesjonell fotball uavhengig av NFF (som Bundesliga, Serie A, Premier League osv.), som kan fokusere på det den skal og NFF på breddefotballen, ensidig kunstgressfotball som over tid utvikler andre egenskaper enn i fotball.
Uten fundamentale og strukturelle endringer, vil nedgangen i norsk toppfotball fortsette. Endringer i disse må gå hånd i hånd med et system som sikrer best mulig forvaltning av de ressurser et bedre produkt skaper. Hvor investorer, givere og snille onkler og tanter er velkomne.
Min anbefaling er at norsk fotball i sterkere grad ser til tysk fotball for å sette dette i system. Tysk fotball har mer sammenlignbare forutsetninger som norsk fotball, enn for eksempel Premier League, som nordmenn har en tendens til å se seg blind på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.