Det våre øyne ser, ble bekreftet av en omfattende analyse av norsk «topp»fotball: Så vel sportslig som økonomisk befinner den seg på et historisk bunnivå. Nylig ringte en observatør fra en stor tysk klubb som hadde sett et par kamper i Eliteserien og lurte på om han hadde sett riktig. «Hvordan det?» «Jo, det jeg så «war doch nicht einmal dritte Liga». Dvs. tysk 4. eller 5. divisjon.
For første gang vil norsk fotball hverken ha lag i CL eller Europa League. Norske lag skal forsøke å redde stumpene gjennom å kvalifisere seg til «Nations League Cup», der alle kan dette ut før den har begynt. Liksom det norske landslaget, som med færre spillere som hevder seg internasjonalt enn noensinne og en ny trener uten erfaring med dette, i en VM-kvalik skal prøve, feile og lære. En dårlig kombinasjon som gir lavere kvalik-odds enn på 30 år.
Lise Klaveness og Pål Arne Johansen avslører i et innlegg i DN hvorfor. Nemlig at NFF hverken forstår problemene eller årsakene til forfallet. Det er nettopp NFF som skal styre toppfotballen, noe de ikke har forutsetninger for og aldri skulle gjort. Et innlegg som omhandler både eksportverdier, AS-konstellasjoner og forhold som en toppfotballsjef for øvrig og selvfølgelig slett ikke skal beskjeftige seg med, og derfor inneholder så mange misforståelser og feil at det hverken blir levnet spalteplass eller er hensiktsmessig å kommentere i detalj, kun generelt.
Bortsett fra at de enten ikke forstår eller forsøker å villede leserne når eksporttall for spillere presenteres i norske kroner. Dette gir et svært misvisende bilde av etterspørselen etter norske spillere, fordi kronen har stupt: fra 7,10 i 2000 til 13 kroner for en euro i mars 2020. Når etterspørselen avtar, faller eksporten i €. Selv om den eventuelt skulle stige i kroner, noe DNs lesere forstår, i motsetning til NFF.
Dersom etterspørsel skal måles gjennom eksportbeløp, må det måles i den valuta det etterspørres i (euro eller dollar), over tid og ikke minst i forhold til markedsutviklingen generelt. Fakta er at norske spillere etterspørres mindre og til lavere euro-priser enn for 20 år siden, i et marked som siden er seksdoblet. Fordi de stadig blir relativt dårligere. Punktum.
Det man bedriver i norsk toppfotball, er på en annen planet i forhold til gode fotballnasjoner, med en kultur gjennomsyret av breddefotballmentalitet og gale prioriteringer. Der barn og unge helst ikke lenger skal vinne eller tape, eller med for mange mål. Hvor NFF som et «statsorgan» gjennom regler og begrensninger styrer og overvåker utvikling av unge spillere, innfører regler og begrensninger hvor de beste helst ikke mer skal spille sammen og selv det naturlige begrepet «topping» er uønsket. Fundamentet for utvikling.
Hvor utvikling av unge spillere naturligvis skal finne sted, fra så tidlig alder som mulig. Individer og klubber blir fratatt myndighet. Uten å forstå at U-landslag ikke engang har marginal betydning i den sammenheng. Når utenlandske toppfotballfolk fortelles dette, tror de ikke det er sant. Dersom det tyske forbund hadde blandet seg i utviklingsarbeidet til Bayern München, hadde de blitt kjeppjaget og fått sparken. Fordi det selvfølgelig hverken er deres oppgave eller noe de har kunnskap om.
Norsk fotball må bestemme seg for hva den vil. Dersom den kun ønsker breddefotball, er det man bedriver i dag helt greit. Men dersom man også ønsker toppfotball, må man ta konsekvensen av det. Toppidrett er ingen spøk. Strukturelle og fundamentale endringer i norsk fotball vil være tvingende nødvendig for å snu utviklingen og dagens kultur.
Det første som må gjøres, er å skille de profesjonelle klubber fra breddefotballen og NFF. Så hver får holde på med sitt slik de vil og disse debatter unngås. Det er ulogisk, irrasjonelt og udemokratisk at over 180 klubber i Norge skal bestemme over noe som egentlig ikke vedrører de. Men de det vedrører ikke. De profesjonelle klubber må, som i veldig mange andre land, få bestemme over seg selv, styrt gjennom NTF. Avgjøre hvordan de vil utvikle spillere, hvor mange lag det skal være i ligaene, forhandle egne sponsor- og tv-avtaler for eget produkt. Osv. De må få rammebetingelser og forutsetninger for å dyrke toppfotball. Og la NFF ta seg av breddefotball og landslag.
Samtidig må de to øverste ligaer reduseres til hver sine ti lag. Som i Sveits. I Norge er det ikke plass til ett eneste mer enn 20 lag i de to øverste divisjoner. Færre lag vil konsentrere ressurser og spisse kvalitet, både sportslig og økonomisk: Bedre lag med sterkere økonomi.
Samtidig må helårsbruken av kunstgress blant barn og unge reverseres, fordi den, liksom innendørsfotball, utvikler andre egenskaper enn i fotball. La de få spille på gress så mye og lenge som mulig, spesielt i de store klubbene. Og la NFF og NTF respektere egne grunnlover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.