Terje Rød-Larsens tankesmie International Peace Institute i New York har mottatt millioner fra seksualforbryteren Jeffrey Epsteins stiftelse. Mannen som i sin tid bidro til å megle frem den utrolige Oslo-avtalen mellom Israel og PLO, har gått fra internasjonal status som «stjernediplomat» til lurendreier sparket ut av sitt eget International Peace Institute (IPI).
For norske myndigheter er problemet at IPI i årenes løp har mottatt over 130 millioner kroner i offentlig støtte, noe som har fått både Utenriksdepartementet og Riksrevisjonen til å iverksette undersøkelser av Rød-Larsens praksis og nettverk.
For oss som har fulgt norsk fredsdiplomati en stund, kom ikke dette statusfallet som noe fullstendig sjokk.
Etter Oslo-prosessen gjorde Rød-Larsen karriere blant annet i norsk UD, i regjeringen til Thorbjørn Jagland, som visegeneralsekretær i FN og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og de palestinske områdene, før han etablerte sin egen fredstankesmie i New York.
Men denne karrierereisen utgjorde bare halve fortellingen om hvordan Rød-Larsen skjøttet sine verv. Den norske meglerens profesjonelle praksis har vært gjenstand for debatt tidligere.
Da det ble oppdaget gjennom forskningsprosjektet «Peacemaking is a Risky Business» at alle dokumentene fra Oslo-prosessen var sporløst forsvunnet fra Utenriksdepartementets arkiv, om de noen gang hadde kommet dit, havnet Rød-Larsen i søkelyset.
Alle undersøkelser tydet nemlig på at dokumentene på besynderlig vis hadde havnet i stjernediplomatens private eie. Riksarkivaren beordret granskning av saken, men Rød-Larsen ønsket ikke å samarbeide. Motvillig innrømmet han at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge.
Å levere disse dokumentene tilbake til den norske stat ønsker han imidlertid ikke, selv etter at Riksarkivaren påpekte at dette var brudd på norsk arkivlov. Denne privatiseringen av nøkkeldokumenter fra fredsprosessen betyr at enhver person eller institusjon som i fremtiden ønsker tilgang til dokumentene, må ha Rød-Larsens fulle tillit og samtykke.
Hvorfor behøver vi å bry oss om det?
Jo, de forsvunne dokumentene utfordrer etter alle solemerker rådende myter rundt Norges rolle, inkludert forestillingen om at Oslo-prosessen var en rettferdig prosess for både Israel og PLO og at de norske forhandlerne fungerte som en balanserende kraft.
Poenget her er imidlertid ikke bare at Terje Rød-Larsens fall fra «riches til rags» ikke kom som den største overraskelsen, men at fredsdiplomatiets avhengighet av enkeltpersoner noen ganger er problematisk.
Man har i mange år snakket åpent om norsk fredsmeglings evne til å styrke Norges internasjonale omdømme, nytteverdi for allierte og generelle betydning i internasjonal politikk. Det har vært vanskeligere å snakke om at denne diplomatiske nisjen også innehar noen relativt unike muligheter for brakkarrierer og personlige triumfer, som tidvis bringer med seg konkurranseinstinkt, feider og misnøye:
Enkelte norske fredsmeglere har følt seg «dolket i ryggen» av politikere hjemme som selv har ønsket seg roller i bestemte forhandlinger
- Enkelte norske fredsmeglere har følt seg «dolket i ryggen» av politikere hjemme som selv har ønsket seg roller i bestemte forhandlinger.
- Andre har rapportert hjem om hvordan diplomater fra naboland har forsøkt å «kuppe» norsk-initierte prosesser.
- Det finnes til og med eksempler tilbake i tid på at norske diplomater har foreslått å betale andre lands fredskommisjoner betydelige pengebeløp mot at Norge skulle få fortsette i viktige roller.
Denne typen praksis har man heldigvis sett mye mindre av etter hvert som fredsdiplomati både i Norge og internasjonalt er blitt betydelig mer profesjonalisert. Likevel er det fremdeles slik at fredsmegling er en geskjeft som krever langvarig innsats og tilstedeværelse av enkeltpersoner.
Hvordan disse personene opptrer, er derfor ikke likegyldig, og mange aktører i deres omland har gjerne en mening om hvordan de skjøtter sine verv.
Hilde Frafjord Johnson har selv fortalt at det gikk rykter i FN-systemet om at hun var en vanskelig «bitch» da hun etter å ha spilt en nøkkelrolle i fredsprosessen i Sudan senere fikk jobben med å lede FNs fredsbevarende styrker i Sør-Sudan.
Derfor er det viktig at man i tillegg til å hylle internasjonale fredsmeglere også går deres roller og praksis etter i sømmene.
Slike rykter og meninger kan springe ut av så mangt i situasjoner der mye står på spill. Noen ganger mangler de rot i virkeligheten, mens det andre ganger ligger noe i dem.
På den ene siden er fredsmeglerrollen en uriaspost, man stiller seg lagelig til for hugg når man blir del av en eksisterende konfliktdynamikk. På den andre siden er mulighetene for stjernestatus og hybris også til stede. Derfor er det viktig at man i tillegg til å hylle internasjonale fredsmeglere også går deres roller og praksis etter i sømmene.
I tilfeller der fredsmeglere faktisk opptrer partisk eller uetisk, utfører sitt virke basert på ønsker om egen vinning eller forsøker å forme sitt ettermæle på uredelige måter, bør det komme frem i lyset.
Det er svært uheldig dersom enkeltpersoner får anledning til å bygge diplomatiske eller politiske karrierer på sviktende etisk grunnlag. Mens institusjoner som FN, Osse, EU, UD og Noref ivaretar og videreutvikler sine eksisterende rutiner og rammeverk, må journalister og forskere fortsette å stille kritiske spørsmål.
Forskning bidrar stadig til ny kunnskap om etiske aspekter ved fredsmegling, og hva som er velfungerende fredsavtalers grunnleggende bestanddeler. Her spiller megleres personlige interesser og ambisjoner faktisk en rolle. Hans eller hennes posisjon er sårbar, men også mektig.
Å opptre bevisst partisk, å forhindre at viktige dokumenter av offentlighetens interesse «forsvinner» eller å motta store pengebeløp av seksualforbrytere som Jeffrey Epstein, viser sviktende dømmekraft og manglende forståelse for forholdet mellom private og offentlige interesser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.