DN refererer i sin leder 29. juli til en sak der avisen har intervjuet blant andre meg om kjønnsfordelingen blant jusstudentene et par dager tidligere, der jeg ble bedt om å kommentere at den mangeårige trenden med en overvekt av jenter på jusstudiet fortsetter. I det nye kullet med studenter som tas opp i august er det 36 prosent gutter.

Det er selvsagt artig å bli referert i en leder i DN. Men det hadde vært bedre om lederen hadde unnlatt å tillegge meg meninger jeg ikke har – for så å argumentere mot dem. Jeg er mot kvotering av gutter til jusstudiet, noe jeg ga uttrykk for i intervjuet avisen hadde. Jeg mener at flinke jenter ikke skal måtte tåle at «mindre flinke» gutter går foran dem på grunn av kjønn. Likevel mener jeg at det er et «ubetinget problem», slik jeg formulerte meg, at ulikheten i kjønnsfordeling er så stor som den er på jusstudiet.

Med det utgangspunkt at kvotering av gutter er feil, kommer lederen med flere gode argumenter mot kvotering av gutter, som jeg uten videre kan tiltre.

På et punkt svikter det imidlertid fullstendig for DN. Det starter allerede i lederens overskrift («Det er ikke for få mannlige advokater»), og nærmest spissformuleres i dens siste setning: «Det er i alle fall ikke slik at det [kjønnspoeng ved opptak] bør innføres på studier – som jusstudiet – hvor en skjev kjønnsbalanse i favør kvinner på studiet møter en skjev kjønnsbalanse i favør menn på toppen hos advokatfirmaene».

For det første: Problemet med DNs resonnement er at den skjeve kjønnsbalansen på toppen hos advokatfirmaene antagelig har lite eller ingenting med kjønnsbalansen på jusstudiet å gjøre. Fra ansettelse som advokatfullmektig i dag – hvor kvinner i lengre tid har vært overrepresentert – til partneropptak 10 eller 15 senere, skjer det så mye «innimellom» at det sannsynligvis er andre, mer fremtredende årsaker til at kvinner dessverre kommer altfor dårlig ut ved opptak til partnere. Jeg tenker da på strukturer både innad i firmaene og på samfunnsnivå, som etter hvert er blitt velkjente og som bransjen, uten å ha kommet i mål, har viet større oppmerksomhet de siste årene.

For det annet: DN burde forstå at det kan være av en viss verdi at det blant dommere og andre som utøver offentlig myndighet ikke er et svært overtall av menn (som det har vært i mange år) – eller et stort overtall av kvinner, slik det kan bli i fremtiden. Jusen er i samfunnsmålestokk adskillig mer enn advokatvirksomhet og opptak av halvslitne 45- åringer – kvinner og menn – på partnernivå.

I straffesaker i retten opplever erfarne advokater at aktor, dommer og bistandsadvokater er kvinner. Tiltalte er oftest en mann. Det er stor konkurranse om å bli politijurist og dommerfullmektig, og de med best karakterer får jobbene. I tiden fremover kommer vi til å se svært få menn i disse stillingene, det gjelder også dommere i faste embeter.

Jurister bekler maktposisjoner. En skjev kjønnsfordeling i posisjoner der juristen utøver offentlig myndighet er et samfunnsmessig legitimitetsproblem, og det løses ikke med en betraktning om at det har vært altfor mange menn i disse posisjonene altfor lenge, så nå kan vi «ta igjen» ved at kvinnene får overta. Dette er noe langt mer og annet enn kjønnskamp eller interessetvist.

Den som dømmes av en domstol eller møter forvaltningen og får et vedtak rettet mot seg, skal oppleve at han eller hun behandles av «likemenn» (unnskyld uttrykket, jeg kunne ikke dy meg). Dette er et prinsipielt synspunkt og argument. At man behandles av «likemenn» har vært et bærende element i norsk rettspleie i alle år, og begrunner som kjent blant annet lekfolkdeltakelse i domstolene.

Jeg nevner avslutningsvis at jeg uttalte meg på egne vegne da DN stilte sine spørsmål, noe jeg også gjør her. Fakultetsledelsens syn trenger derfor ikke å være sammenfallende med mine.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.