Kvikkleiren på Gjerdrum ble avsatt i en fjord for cirka 8000 til 9000 år siden, etter at isen trakk seg tilbake. Vannet i fjorden gikk da cirka 200 meter høyere enn nå, og fjorden var i en periode også forbundet med Mjøsa.

Breelver fra isen som trakk seg tilbake, førte sand og leire ut i fjorden. Leiren som var i suspensjon i ferskvann, klumpet seg sammen («flokkulerte») til større partikler i saltvann og ble avsatt med en slags korthusstruktur av leirmineraler. Dette ble til kvikkleire, som kan kollapse når natrium og kalium fra sjøvannet i porene ble langsomt tynnet ut av regnvann da området ble hevet og ble land.

Knut Bjørlykke
Knut Bjørlykke

Ved å tilsette salt kan kvikkleiren stabiliseres slik at den blir ganske fast. Dette ble gjort for første gang etter leirraset ved Bekkelaget i 1953, etter råd fra professor Ivan Rosenqvist.

Hvem skal gi tillatelse til bygging og inngrep i naturen?

Det er vanskelig å forstå hvordan det kunne bli gitt tillatelse til byggingen av et stort boligområde på et område som var kartlagt som svært rasfarlig. Det virker som om kommunen viser til rapporter fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norges Geotekniske Institutt (NGI) og andre kompetente institusjoner som de mener har anbefalt byggeprosjektet.

Fagetatene peker imidlertid på at det er kommunen som har ansvaret for at tillatelse til byggingen av boligområdet ble gitt. Det er uklart hvor stort press fagetatene har lagt på kommunen for å advare mot bygging i dette området.

I områder som ligger høyere enn 200 meter over havet, er det ikke kvikkleire. Mer av boligbyggingen burde ha foregått der. Da ville vi også ha spart dyrket mark, som for det meste finnes under denne grensen.

Hvor mye lokalt selvstyre?

Det burde være klart at små kommuner som Gjerdrum ikke kan ha fagfolk med relevant kompetanse på dette området. Kommunene blir derfor helt avhengig av konsulenter, i tillegg til statlige organer, som da får mye makt og innflytelse over kommunale beslutninger.

I kommunene vil det være mange forskjellige oppfatninger og også pressgrupper. Det vil være mange som har store, økonomiske interesser i utbyggingsprosjekter, både innen kommunen og andre interesser.

Det vil være svært lite populært å stille seg negativ til store prosjekter, selv om det kommer frem viktige faglige innvendinger, som kanskje har vært tilfelle her.

Det er mye som taler for at administrasjonen av natur og miljø bør heves opp på et høyere nivå, til organer på fylkesnivå eller statlig nivå. Fylkene kan også ha mer egen faglig kompetanse og vil være mindre avhengig av konsulentene.

Mange politikere hevder at vedtak om lokale forhold, også når det gjelder naturinngrep, bør besluttes av lokale myndigheter. Men det kan nok være en fordel å se slike saker litt mer på avstand. Myndighetene vil da bli mindre utsatt for lokalt press og ha mye mer faglig tyngde når de skal fatte viktige beslutninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.