Grønnvasking blir risikosport

God kommunikasjon om bærekraft er et nyttig verktøy i næringslivets arbeid med bærekraft. Men det er liten tvil om at det også florerer av tvilsomme påstander om produkter, tjenester og selskapers fortreffelighet.

Grønnvasking – å fremstille et produkt, en merkevare eller et selskap som mer bærekraftig enn det faktisk er, er blitt et alvorlig problem både i Norge og resten av Europa. Så mye som 40 prosent av alle påstander om bærekraft er fullstendig udokumenterte.

Etter en rekke forsinkelser har Europakommisjonen nå lagt frem et nytt forslag til direktiv om såkalte bærekraftspåstander: «Emballasje laget av 30 prosent resirkulert plast», «karbonnøytral innen 2030», «klimakompensert levering». Alle disse er påstander som ikke lenger kan settes frem i utide.

Forslaget fra Kommisjonen setter svært høye og klare krav til vitenskapelig dokumentasjon og ikke minst til at dokumentasjonen skal foreligge før markedsavdelingen eller andre i bedriften slår om seg med slike påstander om bærekraft.

EU har jobbet lenge med å stoppe grønnvasking. Den første byggesteinen ble lagt med taksonomien, EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Taksonomien definerer hvilke aktiviteter som kan kalles bærekraftige. Et viktig mål er å stoppe grønnvasking gjennom klare kriterier for hva som er grønt – og hva som ikke er grønt.

Den andre byggesteinen kom i mars 2022. Da la Kommisjonen frem forslag til et nytt direktiv som skal styrke forbrukernes rettigheter i den grønne omstillingen, «Empowering consumers for the green transition»-direktivet. Dette forslaget ligger nå på Europaparlamentets bord.

EU-politikerne diskuterer nå en rekke forbud mot grønnvasking:

• Forbud mot bærekraftsmerking som ikke er basert på en tredjepartsverifisering.
• Forbud mot «generiske» miljøpåstander brukt i markedsføring mot forbrukere som «miljøvennlig», «grønn», «klimavennlig», «etisk» og «Øko».
• Forbud mot å komme med miljøpåstander om hele produktet når det faktisk kun gjelder en viss del av produktet.
• Forbud mot å fremheve lovpålagte krav for alle produkter innen samme kategori som spesielle egenskaper ved tilbudet, ofte kalt irrelevante påstander. Hvis produktet du selger, ikke er mer miljøvennlig enn det som er forventet av tilsvarende produkter, kan du heller ikke markedsføre produktet som grønt.

Direktivet om bærekraftspåstander er den tredje byggesteinen. Kommisjonen har jobbet med å finne en felles metode for livssyklusanalyser – uten å komme i mål med det.

Men det er likevel ingen tvil om at kravene til å dokumentere bærekraftspåstander blir høye med dette forslaget:

• Bærekraftspåstander må underbygges med vitenskapelig dokumentasjon som er allment anerkjent og må identifisere miljøpåvirkning og avveie ulike typer miljøpåvirkning.
• Hvis produkter eller organisasjoner sammenlignes med andre produkter og organisasjoner, skal sammenligningene være rettferdige og basert på sammenlignbar informasjon og data.
• Bærekraftspåstander eller miljømerking som bruker samlet vurdering av produktets samlede miljøpåvirkning på for eksempel biologisk mangfold, klima, vannforbruk, jord osv., vil ikke lenger være tillatt, med mindre det er fastsatt i EU-regler.
• EUs medlemsland skal ikke innføre nye merkeordninger med mindre det er i EU-regi. Nye private miljømerkeordninger er bare tillatt hvis de kan vise til høyere miljøambisjoner enn eksisterende. Da kreves det forhåndsgodkjenning.
• Miljømerking skal være basert på åpenhet (transparens), være verifisert av en tredjepart og skal dessuten gjennomgås regelmessig.

Mens taksonomien og forslaget til direktiv om forbrukerrettigheter er merket EØS-relevant, er ikke det siste forslaget fra Kommisjonen i utgangspunktet merket som EØS-relevant. Men uansett EØS-relevans, vil dette direktivet sette standarden for fremtidens bærekraftskommunikasjon.

Med direktivet om bærekraftspåstander er ringen i ferd med å bli sluttet. EU har nå definert hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, hvordan disse kan markedsføres og hvordan slik markedsføring må underbygges.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.