Det blir ikke flere gründere eller vekstbedrifter med statsbudsjettet for 2024, ifølge gründere, næringsorganisasjoner og politikere. Men hvordan ser et gründervennlig statsbudsjett ut, egentlig?
Vi har gjort det gründere gjør best: Tatt utgangspunkt i en hårete visjon om at Norge skal produsere flest enhjørninger i Europa og laget forslag til et statsbudsjett som gjør det mulig. Med store ambisjoner, smarte grep og konkret handling kan vi fostre frem et stort antall bedrifter, verdt mer enn ti milliarder kroner.
Hvorfor trenger vi enhjørninger?
Jo, fordi vi må skape mange flere lønnsomme arbeidsplasser. Alternativet er å øke skattetrykket når stadig flere må forsørges av et stadig synkende antall skattebetalere, men skattetrykkets øvre smertegrense er nok allerede nådd.
De høye skatteinntektene fra oljeselskaper og oljearbeidere kan nemlig ikke erstattes av inntektene fra normale bedrifter og arbeidstagere. I teknologidrevne selskaper derimot, vil inntjening, skatteevne og lønnsnivå kunne bli høyt.
Derfor er teknologidrevne enhjørninger det beste våpenet for omstilling. For hver enhjørning vi produserer, skapes positive ringvirkninger og i gjennomsnitt fem nye vekstselskaper og potensielle nye enhjørninger. En positiv spiral.
Steg 1 på veien til en flokk enhjørninger: Et statsbudsjett med slagordet: Vi må investere penger for å tjene penger.
Steg 2: Fokuser på det som funker. Det er tre ingredienser i oppskriften på suksessfulle vekstbedrifter: Kapital, kompetanse og kunder. Å skaffe kunder klarer bedriftene selv. Et statsbudsjett som skal fostre enhjørninger må innrettes rundt de to første.
For å sikre kapital bør vi:
- Fjerne 18,7 milliarder i skatteproveny fra formuesskatt på arbeidende kapital. Midlene reinvesteres av næringslivet selv i egne og andres bedrifter. Grepet hindrer også kapitalflukt og skatteflyktninger, og gjør det kjempeattraktivt å investere i aksjer i selskaper som satser på teknologi og vekst, foran næringseiendom og leiligheter.
- Fjerne arbeidsgiveravgiften for nyetablerte teknologiselskaper under fem år. Det utgjør en brøkdel av de totalt 264 milliardene staten tjener på arbeidsgiveravgiften i dag.
- Gi fritak for selskapsskatt i nyetablerte teknologiselskaper under fem år, slik de gjør i Irland og Singapore, så all kapital reinvesteres i bedriften.
- La staten investere sammen med gründere, ved å matche kapitalen som investeres i eget selskap gjennom skatterefusjon av gründerens inntektsskatt de siste fem årene. «Start-Up Relief for Entrepreneurs»-program.
Disse grepene gir økt investeringsvilje i norske bedrifter, og flere selskaper vil skapes og vokse til.
Netto positiv skatteeffekt vil langt overstige kortsiktig tap av proveny. For å sikre provenyinntekter til staten i en overgangsperiode kan selskapsskatten økes med to prosentpoeng. Det sikrer at alle bidrar med litt mer når de tjener penger og betaler noen av statens investeringer tilbake.
«Cash is king», men hverken kongen eller kapitalen er eneveldig. Uten rett kompetanse avsluttes alle veksteventyr allerede før første kapittel er skrevet. Norske bedrifter er sulteforet på teknologer, og det hemmer veksten til teknologidrevne bedrifter, slik NHOs kompetansebarometer viser.
Vi må derfor styrke tilgangen på teknologikompetanse. Både i utdannelse, andre deler av næringslivet og internasjonalt. Vi foreslår å:
- Øke bevilgningen til 1700 nye teknologistudieplasser hvert år i ti år.
- Gi større fleksibilitet til å utvikle næringsrettede fag og etterutdannelser på deltid innen teknologi.
- Gi universitetene marsjordre til å prioritere ikt og realfag.
- Gi fritak i skatt på lønn og arbeidsgiveravgift for høyt utdannede utlendinger de første fem årene de bor i Norge, slik de gjør i Sverige.
- Sette marginalskatten for ansattes gevinst på aksjer i selskapet de jobber i lik utbytteskatt, ikke lønnsskatt slik det er i dag.
Dette vil ikke bare stanse kompetanseflukten ut av Norge, men gjøre Norge til det mest attraktive landet å flytte til om du er et talent med høye ambisjoner.
Steg 3: Modige politikere. En ting er sikkert: Å få vedtatt et gründervennlig statsbudsjett som skaper enhjørninger, krever modige politikere som tør å prioritere og tenke strategisk og langsiktig.
Så vi håper at forlikenes tid ikke er forbi. For det er på tide med et bredt gründerforlik for å gi Norge omstillingen vi trenger.
Hvem er modige nok?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.