Tall fra Innovasjon Norge gir grunn til røde varsellamper: Vi blir færre gründere, og det er ikke fordi vi mangler evne eller fordi det er spesielt vanskelig å starte bedrift i Norge: Vi mangler motivasjon.
Under Arendalsuka diskuterte et panel bestående av Maria de Perlinghi, Håkon Haugli, næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), Alfred Bjørlo (V) og meg hva som skal til for å snu trenden og hvordan vi skal få vekstbedrifter til å vokse seg store.
Vi er enige om at vi trenger en ambisiøs gründerplan, og jeg er glad for at næringsministeren sa at han ønsket seg flere «megasvære bedrifter i Norge». Samtidig ga Vestre uttrykk for to forhold som ikke står i stil med den ambisjonen: Han viser til at økte skatter var nødvendig for å unngå inflasjon, og at det ikke er noen grunn til å svartmale tilstanden i Norge fordi vi i år har rekordstor investering i norsk næringsliv.
For det første underspiller Vestre skattepolitikkens rolle i hvorfor vi ikke får til vekst og motivasjon. Han synes det er greit at gründere bidrar til et spleiselag for å dekke statens økte utgifter ved å betale formuesskatt og økt arbeidsgiveravgift, selv om bedriftene deres ikke går i pluss. Og han kommenterer ikke det faktum at masse risikokapital har forlatt landet og at kapitalens eiere oppgir høye og uforutsigbare skatter som årsak.
For det andre går mye av de rekordstore investeringene Vestre snakker om til olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Han tenker for kortsiktig om han er fornøyd med rekordstore investeringer i havvind og batteri, mens tilgangen til den risikokapitalen som må til for å skalere kunnskaps- og teknologiselskaper har gått fra dårlig til verre.
Å få mange flere teknologidrevne vekstselskaper er en helt nødvendig omstillingskraft i enhver økonomi, det er en næring som vokser raskere enn andre, har stort internasjonalt potensial, og hvor sysselsettingen vokser raskere enn i andre næringer.
Historisk er det ny teknologi som har gitt oss alle store fremskritt innen transport, helse og kommunikasjon og har endret de fleste aspekter av våre liv de siste 100 årene. Nå står vi midt i en ny teknologisk revolusjon, hvor Norge kunne tatt en ledende rolle i det globale kappløpet om å skape nye og eksporterbare innovasjoner.
Men der taper vi terreng i dag: Det blir færre gründere, innovasjoner og tilgang på kompetanse. Vi er langt fra ledende innen kompetanse, teknologi og grønn omstilling – vi taper kampen om talentene og vi tar ikke bruk muliggjørende teknologier, slik det fremgår av Abelias omstillingsbarometer.
Med et næringsliv som i hovedsak er basert på råvarene olje, gass og fisk, skulle jeg ønske Vestre og resten av regjeringen var mye mer bekymret for at Norge ikke er ledende på råvarene teknologinæringen trenger for å lykkes: Risikokapital og kompetanse.
Formuesskatt på arbeidende kapital og uforutsigbar skattepolitikk fører til at både kapital og kompetanse flyter og flytter til andre land med bedre vilkår. Det er dette vi må snu på skal vi lykkes med å skape kulturen og økosystemet vi trenger for å få mange flere vekstbedrifter.
Tenk om Norge satte seg som mål å bli en ledende gründernasjon, på høyde med Sverige og Finland i produksjon av antall vekstbedrifter? Hvor vi jobbet mot å bli best i klassen på å gjøre igangsettere om til internasjonale vekstvinnere?
For å få det til må staten spille på lag med gründere og det nye næringslivet, og raskest mulig gå fra å være en medspiller som spenner ben på oss gründere til å gi oss målgivende pasninger.
Mitt råd til næringsministeren er å ikke tenke på Norge isolert. Norske gründere må hevde seg i den internasjonale konkurransen om vi skal lykkes med å bygge «megasvære» bedrifter. Da må også Norges næringsminister konkurrere med andre næringsministere om å ha de beste rammevilkårene for å skape og eksportere vekstbedrifter.
Den dagen det skjer kan vi også bli en av topplagene internasjonalt for «megasvære» bedrifter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.