Regjeringens håndtering av børssensitiv informasjon i forbindelse med grunnrenteskatten på havbruk kritiseres: «Jeg klarer nesten ikke forstå at en regjering kan være så klumsete», sier Sveinung Rotevatn i Venstre. BI-professor Morten Kinander stiller spørsmål ved hvorvidt det var nødvendig å involvere over 200 personer i arbeidsgruppen for grunnrenteskatt.
DNs Bård Bjerkholt påpeker at investorer som leser aviser ikke ville ha behøvd innsideinformasjon for å forutse grunnrenteskatt på laks, ettersom det var flere indikasjoner på dette.
Det er enkelt å være klarsynt i retroperspektiv. Når vi ser tilbake på ukene før pressekonferansen 28. september ser det helt åpenbart ut, så hvorfor solgte ikke flere investorer i forkant?
Årsaken er at ingen kunne sett for seg innretningen. Investormassen ventet regulatoriske endringer, men de ventet ikke den grunnrenteskatten som kom.
I en såkalt hendelsesstudie undersøker jeg forventningene hos investorer i ukene før pressekonferansen 28. september. Jeg finner en signifikant, negativ akkumulert anormal avkastning på mellom 14 og 18 prosent.
De fem store sjømatselskapene – Mowi, Salmar, Lerøy, Austevoll og Grieg – har en forholdsvis jevn negativ kursutvikling fra starten av august, altså nesten åtte uker før annonseringen, og frem til pressekonferansen.
Dette betyr at investormassen forventet noe, og det ganske tidlig.
Kapitalmarkedets genialitet ligger i at summen av investorenes forventninger uttrykkes gjennom én pris. En nedgang på mellom 14 og 18 prosent er betydelig. Sannsynligvis ser vi investorene prise inn økt regulatorisk risiko.
Det ville ikke være noe nytt: Rundt stortingsvalget i fjor opplevde sjømatselskapene også en relativ nedgang, målt mot sammenlignbare indekser. En rød regjering medfører nemlig økte sjanser for særbeskatning.
På tross av forventningen i markedet i ukene før 28. september, har de fem store en gjennomsnittlig negativ, anormal avkastning på mellom 18 og 22 prosent den dagen. Med andre ord: Grunnrenteskatten var så til de grader en overraskelse. Gitt forventningen i markedet, hvorfor?
- Grunnrenteskatten er bredere, mer inngripende og med kortere tidslinje enn ventet
- Skatten påvirker flere selskaper enn planlagt, ettersom maksimalt tillatt biomasse ikke reflekterer faktisk produsert volum.
- Skattbar normpris er høyere enn gjennomsnittlig salgspris, noe som gjør reell grunnrentesats høyere enn 40 prosent.
- Skatten vil virke før den er ferdig utarbeidet, noe som skaper usikkerheter i kontraktsforhandlinger.
- Grunnrenteutregningene benyttet av Havbruksutvalget regner alt over markedets avkastning som grunnrente, og innlemmer dermed entreprenørrente (entrepeneurial rent) i grunnrenten.
Investorene ser ut til å ha vært forberedt, men ikke på dette. Prinsippet var ventet, men innretningen uventet. Hvordan regjeringens håndtering av børssensitiv informasjon har påvirket prising av regulatorisk risiko, forblir uklart.
Selv med en betydelig forventning i markedet ukene før pressekonferansen, kom grunnrenteskatten uansett som et sjokk på industrien.
Grunnrenteskatten var så til de grader en overraskelse
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.