Regjeringen foreslår en ny lakseskatt, med en tredobling av skattenivået.

Næringen betaler normal selskapsskatt som alle andre. Siden 2018 har den i tillegg betalt en effektiv grunnrenteskatt i to former: prisene på nye lisenser til økt produksjon, gjennom auksjon, og en avgift som betales på produksjonsmengden.

Tor Lønnum
Tor Lønnum

Samlet har dette gitt staten 16 milliarder kroner i inntekter siden 2018, utover den alminnelige selskapsskatt.

Regjeringen ønsker nå å tredoble skattenivået for næringen gjennom innføring av en grunnrenteskatt og en ny naturressursavgift. Argumentet er at det skapes en superprofitt i næringen basert på bruk av en felles ressurs.

I høringsnotatet til Finansdepartementet benyttes en figur som et bevis for grunnrente i laksenæringen.

Beregningene tar utgangspunkt i et underlig lavt tall som alternativt avkastningskrav. Satsen som brukes er fire prosent. Den ble satt av Finansdepartementet i 2012 til bruk for beregning av investeringer i offentlige prosjekt med varighet på under 40 år.

Ingen private aktører har i dag et slikt lavt krav til sine investeringer.

I den pågående høyesterettssaken mot rederarving Petter Olsen og hans krav om momsfradrag i hundremillionersklassen, påstår Skattetaten at et avkastningskrav under 6,4 prosent tilsier at Petter Olsens Granly-prosjekt ikke er å anse som skattepliktig næringsvirksomhet med rett til fradrag.

I perioden 2018 – 2022 var det også en spesielt høy pris på solgt laks, og beregningen tar utgangspunkt i spotprisen.

Ifølge analysebyrået Kontali forklares rundt 30 prosent av oppgangen i lakseprisen av en svekkelse i kronekursen, noe laksenæringen ikke kan påvirke.

Dermed skal vel dette heller ikke påvirke beregningen av grunnrenten?

Dette poenget er helt fraværende både fra regjeringens side og de økonomer som synes det vil være spennende å innføre et nytt teoretisk fundert skattesystem.

Oversikten viser også at det er lite som tyder på at det eksisterer et statistisk grunnlag for å hevde at det er en grunnrente i laksenæringen, på grunn av den korte tidsserien.

Det er også underlig lite diskusjon rundt den grunnrente- og ressursrentebeskatningen næringen effektivt sett allerede har utover den normale selskapsskatten, hvor det som tidligere nevnt allerede har vært betalt nesten 16 milliarder kroner de siste fire årene.

Som norske skattytere, burde vi vel i det minste kunne forvente at det ble benyttet faktisk informasjon som er spesifikk for denne bransjen når det foreslås innført et så omfattende skatteinngrep i en verdensledende næring, med et forslag til tredobling av skattenivået.

Norge har skapt en verdensledende næring innenfor laks, med foregangsmiljøer innenfor biologi, teknologi og annen kompetanse – i tillegg til gode naturlige forutsetninger i havet.

Andre land som har verdensledende næringer, vil som regel forsøke å hjelpe dem til å bli enda større, mer ledende – men her i Norge tenker tydeligvis regjeringen motsatt.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.